Fanger bukk med luktfeller

ef-20140915-161530_cropped.jpg

Furukronebukk (Monochamus galloprovincialis). Foto: Erling Fløistad.

Furuvednematoden er en liten rundorm som de siste 15 årene har gjort enorm skade på skog i Sør-Europa. Nå har forskerne utviklet en ny strategi for raskere å kunne oppdage skadegjøreren dersom den skulle dukke opp på våre breddegrader.

- Furuvednematoden (Bursaphelenchus xylophilus) ble første gang oppdaget i Portugal i 1999, forteller forsker Christer Magnusson ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). I dag er hele landet infisert av skagegjøreren og nematoden utgjør en dramatisk trussel mot furuskogen på det europeiske kontinent.  

Nematoden spres av furubukk, dvs. biller i slekten Monochamus. Når billene gnager på unge furuskudd forlater nematodene insektene og sprer seg til hele treet.  I land med varmt og tørt klima, f.eks. i Japan, Kina, Taiwan, Korea og Portugal, visner trærne og dør raskt efter infeksjonen. 

plh-2008-0484.jpg
Furuvednematode. Foto: Erling Fløistad.

Furuvednematoden er så langt ikke påvist i Norden og med dagens klima forventer man ikke at furuskogen vår skal rammes av visnesyke selv om nematoden skulle etablere seg her. 

- Hvis vi går mot et varmere klima kan imidlertid furuvednematoden bli en alvorlig trussel mot skoghelsen også her i landet, forteller Magnusson. En varmebølge på tre uker kan være nok til å utvikle symptomer på visnesyke. 

Dersom skadegjøreren skulle dukke opp i Norge vil det uansett få store konsekvenser for handel av tømmer og trevirke. Det vil også påvirke relasjonene til skognæringen i våre naboland. 

 

Vedprøver er lite effektivt

Da furuvednematoden kom til Portugal oppsto det raskt et behov for å overvåke situasjonen i andre land. Over hele Europa startet man å undersøke skogområder ved å samle inn prøver av død ved. Dette var svært kostbart og lite effektivt. 

Også i Norge har overvåkingen vært basert på uttak av prøver fra ved angrepet av furubukk. Billene overfører nematoden når den legger egg på hogstavfall og liggende trær. NIBIO har siden år 2000 samlet inn mer enn 6000 vedprøver som alle er analysert ved nematodelaboratoriet. Den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus (BM) er en nær slektning av furuvednematoden (FVN). Denne er kun påvist i 0,9 % av de norske vedprøvene – noe som indikerer at denne typen prøvetaking er lite effektiv. 

WP_20140811_001_cropped.jpg
Multi-Funnel felle. Foto: Christer Magnusson.

Fangst av furubukk ved hjelp av luktfeller

- Både i Spania og Portugal har man hatt stor suksess med bruk av feller til overvåking og bekjempelse av furubukk, forteller Magnusson. Studier i Sverige har vist at metoden fungerer godt også på de furubukkene vi har i Skandinavia.  Vi hadde derfor stor tro på at metoden skulle fungere også i Norge. 

- Forsøkene med fellefangst av furubukk i Norge har pågått siden 2014, forteller Magnusson. Fellene henges opp i trerammer og plasseres ut på hogstflater som er 2-3 år gamle. Dette skyldes at furubukkene lever 2-3 år som larver i veden før de blir voksne. For å tiltrekke furubukkene utstyres fellene med feromonpakker. Feromoner er kjemiske luktstoffer som utskilles fra spesielle kjertler og brukes til kommunikasjon mellom insekter av samme art. 

Fellene settes ut i juni når de voksne furubukkene begynner å fly omkring. Luktstoffene spres over store områder. Feromonpakkene holder i seks uker, men fellene sjekkes ukentlig for å unngå at billene spiser hverandre. På laboratoriet blir furubukkene skåret opp i småbiter og lagt i vann slik at eventuelle nematoder kryper ut. Tidligere undersøkelser i Sverige har vist at det kan være opptil 37 000 nematoder per bille. 

Det første året hadde forskerne seks feller utplassert på tre forskjellige hogstflater i Våler kommune i Østfold. Påvisningen av nematoden BM var 31 %, dvs. 34 ganger høyere enn i prøver av død ved. Fellene har en meget sterk tiltrekning på furubukkene og én felle kan fange mange innsekter på en uke. Bruk av feromonfeller vil derfor kunne gi en raskere påvisning av furuvednematoder enn vedprøver. I Norden er det gjerne store avstander mellom hogstflater med avfall egnet for egglegging. Furubukkene vil derfor fly over lange avstander og en påvisning av nematoder i biller fanget i feller vil derfor indikere en større regional forekomst. 

I 2015 ble feller satt ut på tre hogstflater i Marker kommune fra slutten av juni til og med september. De fleste furubukkene ble fanget i juli måned. Resultatene viser at vi har to arter av furubukk. Den vanligste arten er Monochamus sutor, mens arten M. galloprovincialis forekommer mer sjeldent. Blant de 218 furubukkene som så langt er undersøkt, har vi kun påtruffet nematoder hos ett individ. Disse nematodene er ennå ikke artsbestemt. Årets aktivitet viser at furubukk er meget vanlig i skogene i Marker, og at forekomsten av nematoder er lavere enn forventet.   

WP_20150804_005.jpg
Forsker Christer Magnusson på laboratoriet. Foto: Birgit Schaller Tunby.

Ulike strategier

- Man kan bruke fellene på flere ulike måter, forteller Magnusson. Ved å utplassere dem i et skogområde med en stabil populasjon av furubukk kan må få ny kunnskap om hvilke nematoder som finnes på lokaliteten. Man kan bruke feller til å redusere populasjonen av furubukk gjennom å fange og drepe billene, og sist men ikke minst kan man utplassere feller på utvalgte risikopunkter som f.eks. store tømmeropplag, importplasser for tømmer, godsterminaler o.l. Bruk av feromonfeller for påvisning av furuvednematode er særlig viktig i Norden der visnesymptom på furutrær ikke forventes å opptre. Bruk av feller er en bra metode for å lære å kjenne furubukkenes forekomst og biologi samt utbredelsen av nematoder. 

 

Viktig å bekjempe furuvednematoden tidlig

Det er svært viktig at vi stopper furuvednematoden så raskt som mulig, og aller helst før den kommer til landet. Hvis ikke kan vi pådra oss problemer som våre barnebarn og oldebarn vil måtte slite med. 

- Rask oppdagelse er avgjørende for videre bekjempelse av furuvednematode, forteller Magnusson. Det er ikke sikkert det er mulig å utrydde furuvednematoden hvis den først har slått seg ned. Kanskje må vi nøye oss med å begrense dens utbredelsesområde, såkalt innkapsling eller karantene.   

Ved en eventuell bekjempelse kan inngrepene i naturen bli svært store. Blant annet kan mulighetene for normal ferdsel i naturen påvirkes hvis store områder settes i karantene. 

- Fellene kan faktisk brukes til å forhindre at furubukker flyr ut av et karanteneområde. Man kan også felle trærne og «krydre» dem med feromoner for å samle alle billene fra et større område. 

- Det er nesten utrolig hvor effektive disse fellene er. Vi har eksempler på at det er satt opp feller i områder der det aldri tidligere er påvist furubukk. Like etterpå sitter de i fella.

plh-2008-0487.jpg
Furutrær drept av furuvednematode i Japan. Foto: Christer Magnusson.
KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.