Den internasjonale våtmarksdagen

Våtmarker er områder der det finnes vann helt opp til overflaten gjennom mesteparten eller hele året, og omfatter blant annet gruntvanns-, sump- og deltaområder, strandsoner, næringsrike vann, fuktenger og myrer. Våtmarksområder har et stort og rikt mangfold av planter og er hjem for utallige insekt-, fisk-, fugl- og dyrearter. Mange av disse er avhengige av våtmarkene for å overleve. Våtmarksområder bidrar dermed til et mer variert landskap med større opplevelsesverdi. På grunn av den høye biologiske produksjonen, har våtmarksområder gjennom alle tider vært utnyttet av mennesker og er derfor en truet naturtype.

Ramsar-konvensjonen fra 1971

Verdens våtmarksdag har vært markert årlig siden den internasjonale konvensjonen om vern og forvaltning av våtmarker ble vedtatt i byen Ramsar i Iran den andre februar 1971. Avtalen har senere blitt utvidet til å omfatte våtmarker i et større perspektiv. Norge forpliktet seg til å følge opp avtalen, som går under navnet Ramsar-konvensjonen, fire år senere, og har siden deltatt i markeringen.

Hensikten med konvensjonen er å gi bedre livsvilkår for truede arter, sikrer truede naturtyper og øker økosystemtjenester i våtmarker, noe som bidrar til bedre vannkvalitet, flomdemping og karbonlagring. Den nye regjeringen har vedtatt å stoppe neddyrking av myr og restaurere ødelagt myr. Dette vil legge til rette for økt bevaring av våtmarker.

Konstruerte våtmarksområder

NIBIO forsker på våtmarker, deriblant fangdammer. Fangdammer er konstruerte våtmarker som har til hensikt å fange opp jord, næringsstoffer og andre forurensningskomponenter som føres med småbekker mot innsjøer og større vassdrag. Konstruerte våtmarker etableres oftest i jordbruksdominerte nedbørfelt med spredt bebyggelse. Forurensningen skyldes hovedsakelig avrenning fra jordbruket, men den kan også komme fra spredte avløpsanlegg. I Norge er fosfor det næringsstoffet som hovedsakelig gir dårligere vannkvalitet og øker risikoen for oppblomstring av farlige blågrønne alger. Algevekst og miljøgifter forurenser vannet og er til stor skade for biomangfoldet vi finner i vassdrag og våtmarksområder.

Konstruerte våtmarker anlegges oftest gjennom utvidelse og oppdemming av bekkeløpet, og kan bestå av soner med ulike vanndyp og dermed ulike planter. Fangdammer har til hensikt å bremse opp vannet og øke oppholdstiden til vannet. Dette legger til rette for en rekke renseprosesser, deriblant sedimentering av jord og stoffer bundet til partiklene (f.eks. fosfor), opptak og omdanning av næringsstoffer (f.eks, nitrogen) i plantene, og binding av stoffer til jord og organisk materiale.

Våtmarksområder, både naturlige og konstruerte, har også en dempende effekt på overvann og flom nedover vassdragene. I så måte er de et forebyggende element overfor skader som følge av et varmere og fuktigere klima.

I drift siden 1990-tallet

I Norge er det de siste tretti årene etablert over 1200 konstruerte våtmarksområder i jordbruksdominerte nedbørfelt. I den samme perioden er også driftsformene i landbruket endret nettopp med tanke på å unngå erosjon (avrenning av jord, næringsstoffer og andre forurensningsstoffer).

NIBIOs forskere har fulgt flere av disse våtmarksområdene over lengre tid, blant annet en fangdam som inngår i JOVA-programmet (Program for jord- og vannovervåking i landbruket). Forskerne har  hovedsakelig sett på hvordan jord og næringsstoffer (fosfor og nitrogen) holdes tilbake, men det er også gjort forsøk med kildesporing av fekale forurensinger, dvs. bakterier som enten stammer fra mennesker eller dyr.

Studiene bekrefter annen forskning som viser at fosfortilførsel til vassdrag i jordbruksområder hovedsakelig kommer fra jordbruksavrenning. Det er store variasjoner når det gjelder tilførsler av jord og næringsstoffer, både gjennom året, og fra år til år. Dette skyldes store variasjoner i nedbør og avrenningsforhold.

De konstruerte våtmarksområdene i Norge er små, ofte mindre enn 0,1 % av nedbørfeltet, men har likevel vist seg å være effektive. Tilbakeholdelsen i små våtmarker varierer årlig i intervallet 15-70 % for jord, 5-60 % for fosfor og 3-12 % for nitrogen. Undersøkelser har også vist at konsentrasjonen av fekale mikroorganismer og sprøytemidler ble redusert i konstruerte våtmarker.

Det er altså store variasjoner i renseeffekten, både gjennom året, og fra år til år. Det er mange forklaringer på dette. Det er store variasjoner både i mengden av tilført materiale og materialets egenskaper. I tillegg er det mange og komplekse prosesser som foregår i våtmarkene. For å nevne noen, er det viktig med lang oppholdstid. Jord og stoffer bundet til partiklene (eks. fosfor) må få tid til å sedimentere, og kjemiske og biologiske prosesser kan omdanne, fjerne eller bryte ned nærings- (eks. nitrogen) og forurensningsstoffer. Plantevekst i våtmarken er blant annet viktig for opptak av næringsstoffer og organiske bindingsplasser til ulike forurensningsstoffer.

Om de konstruerte våtmarksområdene er omkranset av trær har de spesielt stor betydning for biomangfoldet og utgjør levested for dyr, fugler og amfibier.