«Bladluskrokodillen» jakter hele sommeren

Gulløyelarver ligner ikke mye på de voksne gulløyene. De voksne er flagrende vegetarianere med gjennomsiktige årevinger, mens larvene har tre par velutviklede bein og kraftige, hule kjever som er rettet framover og ligner på en knipetang. Nyklekte larver er nesten gjennomsiktige og svært små. Voksne larver er ca. 10 mm lange. De har et kremfarget og brunt mønster som kan variere noe med hva de har spist.

Eggene sitter på en lang stilk for å forhindre at kannibalistiske, nyklekte gulløyelarver spiser eggene. Nyklekte larver starter straks å lete etter mat. De er svært aktive og raske, og jakter mest om natta. Nyklekte gulløyelarver spiser honningdugg, små bladlus og de minste stadiene av andre byttedyr. De eldre gulløyelarvene foretrekker bladlus, men kan også spise trips, spinnmidd, sikader, plantesugere, mellus, skjoldlus og minèrfluer. De kan også spise egg og unge larver av biller og sommerfugler. En enkelt gulløyelarve kan spise 200–800 bladlus i løpet av larveperioden. Gulløyelarvene kan også spise andre nyttedyr. Når det er lite mat kan de bli kannibaler. Da spiser de store larvene gjerne de som er mindre.

Gulløyelarvene er veldig aktive når de er sultne, og de kan gå så langt som 4-5 km i løpet av larveperioden dersom de finner lite mat. Når de finner et byttedyr griper de tak i det med de kraftige kjevene, løfter det opp i været og holder det fast. Så sprøyter de en fordøyelsesvæske inn i byttet, for deretter å suge i seg kroppsinnholdet når dette er oppløst. Store gulløyelarver kan drepe og suge ut et bytte på mindre enn et minutt. Utsugde byttedyr skrumper inn og kan bli liggende igjen som lyse hudrester på bladene, men de faller ofte av plantene.