Bioøkonomi: Miljøbidrag eller miljøbedrag?

DAL-12022019-114858

Iselin Nybø, forskning- og høyere utdanningsminister på NIBIO-konferansen 2019. Foto: Lars Sandved Dalen.

- Kunnskap uten klokskap kan bli farlig kunnskap. Det er usedvanlig viktig at forskning legger til rette for sunne beslutninger, sa administrerende direktør Nils Vagstad, da han åpnet NIBIO-konferansen på Hellerudsletta tirsdag.

- Det er ikke mulig å unngå at mennesket setter spor etter seg, men hvordan kan vi minimere sporene? I sitt åpningsinnlegg påpekte Vagstad at bioøkonomien gir enorme muligheter, men også utfordringer. Det handler om å balansere hensyn, for vi trenger livskraftige næringer, sa NIBIO-direktøren.

- Det er en fare for at teoretiske forenklinger og beregningsretorikk kanskje i for stor grad danner grunnlag for politiske veivalg og beslutninger. Dette kan lede til panikkbeslutninger – og det er kjedelig å ha klatret til topps i stigen for så å finne ut at du har satt den opp ved feil vegg.

Vagstad mente den beste spådommen for tiden fremover er at det er sannsynlig at usannsynlige ting kan skje. Han pekte på hvordan tekniske selskaper – som Facebook, Google osv. – nå har kontroll på det meste vi gjør, og muligheten for at slike selskaper også kan komme inn i matindustrien.

- Syntetisk kjøtt er rett rundt hjørnet. Kommer vi også til å se en «googlifisering» av matmarkedet, med multinasjonale «hightech»-selskaper  i spissen? spurte NIBIO-direktøren.

DAL-12022019-110638
Administrerende direktør Nils Vagstad åpnet NIBIO-konferansen 2019. Foto: Lars Sandved Dalen.

Smartere matproduksjon

Olaug V. Bollestad, Norges nye landbruks- og matminister, fastslo også at kunnskap og ny teknologi, vil være fundamentalt for utviklingen av landbrukssektoren fremover.

- Vi må produsere maten vår smartere og mer effektivt. Og vi må utnytte ressursene vi er satt til å forvalte på en bærekraftig måte, sa Bollestad.

-Vi skal fortsatt være i verdenstoppen når det gjelder matsikkerhet, dyrevelferd og minimal bruk av antibiotika. Vi må ta hensyn til miljø og klima. Forurensingen fra landbruket skal minimeres – det må være et mål, understrekte hun.

Landbruks- og matministeren påpekte imidlertid at norsk jordbruk er klimabærende i internasjonal sammenheng, og at landbrukets klimagassutslipp har blitt redusert.

- Det er formidabelt. Forskning, teknologisk utvikling og ny kunnskap er utrolig viktig for at vi skal lykkes med ytterligere reduksjoner, påpekte hun.

mg201902_DSC_0269
Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad på NIBIO-konferansen 2019. Foto: Morten Günther.

Internasjonal kunnskapsdugnad

Bollestad mente god dialog er vesentlig for å finne løsninger for landbruket videre fremover:

- Landbruket har to hovedutfordringer – å tilpasse produksjonen til klimaendringene og å redusere utslipp per enhet. Det er viktig at vi kommer frem til gode løsninger i felleskap. En god dialog er avgjørende.

Hun dro også frem at kunnskap og bedre forståelse av klimatilpasning for primnæringene er svært viktig også utenfor Norges grenser.

- Norge har et klima og en topografi som ikke alltid gir de beste forutsetninger for landbruk. Kanskje dette har bidratt til at vi tenker nytt og finner kreative løsninger.

- Vi har løsninger verden etterspør. Et samfunn må ikke være seg selv nok. Vi er nødt til å dele løsningene med en verden som trenger det mer enn noen gang, sa Bollestad og la til at hun har en forventning om internasjonal engasjement og at Norge må delta i en internasjonal kunnskapsdugnad for at vi skal nå FN’s bærekraftsmål.

- NIBIO går i spissen og bidrar vesentlig, blant annet i Kina, India og afrikanske land, sa hun.

Landbruksministeren avsluttet med å understreke at vi må ivareta fortrinn og muligheter, og bidra med kunnskap.

- Vi må bidra lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi har en verden, en klode, og det er vårt ansvar å forvalte den på best mulig måte.

2019-02-12 11.03.04
Deltagere på NIBIO-konferansen 2019. Foto: Morten Günther.

God butikk å være grønn

Iselin Nybø, forskning- og høyere utdanningsminister, trakk også frem at hele samfunnet og næringslivet må være med om vi skal kunne gjennomføre det grønne skiftet:

- Det blir ikke et grønt skifte med røde tall. Vi må gjøre det til god butikk å være grønn, sa statsråden. Grønn omstilling kan bli en stor næring for Norge. Det handler om å drive mulighetene. Stavanger tok de mulighetene som olje og gass ga, nå vet vi at vi trenger nye løsninger. Det viktigste for å oppnå dette er høyere utdanning, forskning og innovasjon.

Også Nybø dro fram Norges rolle internasjonalt for å nå FNs bærekraftsmål:

- Internasjonalt er norske forskningsmiljøer helt i front på en rekke felt, deriblant bærekraftig matproduksjon. Vi må bidra til at vi oppnår bærekraftmålene.

- Vårt mål er at Norge skal være foregangsland for grønn og bærekraftig økonomi. Vi har det som skal til, men står foran store oppgaver. Beinhard jobbing er det eneste som gjelder, avsluttet Nybø.

mg201902_DSC_0297
Generalsekretær i WWF, Bård Vegard Solhjell. Foto: Morten Günther.

Må forsterke miljømål

Programmet fortsatte videre gjennom dagen med mange spennende tema og sterke oppfordringer på veien videre for landbruket og naturforvaltningen.

Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF, snakket om temperaturøkningen i verden og viste til at vi i dag er i er 2/3 på vei mot 1,5-graders-målet.

Han mente at vi fra 2020 må ha forsterkede miljømål, som blir fulgt opp i sin helhet av verdens land. Vi må også ha en global avtale som knytter sammen avtaler som har konsekvenser for naturen og som hjelper oss med å reversere verdens naturtap.

- Hvis vi mener alvor med å ta tak i tapet av naturmangfold er arealbruk og arealpolitikk noe av det viktigste vi kan engasjere oss i. Arealbruk må mye tyngre inn på den nasjonale og globale dagsordenen, påpekte han.

Direktør Nils Bøhn fra Norges Skogeierforbund påpekte at FNs klimapanel mener verden vil trenge all den biomasse den kan få for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5/2 grader.

- Et aktivt skogbruk og ivaretakelse av biologisk mangfold kan kombineres, sa direktør Bøhn.

- Behovet for biobaserte produkter gir et betydelig potensiale for økt verdiskaping basert på trevirke i Norge. Alt som kan lages av olje kan lages av tre, sa han.

mg201902_DSC_0365
Strategisjef Olav Kjørven, EAT Foundation, på NIBIO-konferansen 2019. Foto. Morten Günther.

Variert program

Programleder og forskningformidler Andreas Wahl snakket om formidling av kontroversielle forskningsresutater og påpekte at en historie gjerne treffer oss sterkere enn en høy bunke med forskningsresultater. Det er også viktig å få folk til å forstå at forskningsresultater ikke er forskernes meninger. Det er faktisk noe de har målt.

Wahl ble etterfulgt av strategisjef Olav Kjørven i EAT Foundation. Han presenterte den omdiskuterte EAT-Lancet rapporten.

- EAT-Lancet-rapporten handler om mulighetene vi har for å sikre en fremtid for menneskeheten, helsen vår og planeten vi lever på. Det er utrolig viktig at vi får en god samtale rundt denne tematikken, sa Kjørven.

Innlegget ble etterfulgt av en debatt rundt rapportens resultater med Christian Anton Smedshaug fra AgriAnalyse, Anna Haug fra NMBU, Trine Thorkildsen fra MatPrat og Ivar Pettersen fra NIBIO. Panelet reiste flere kritiske spørsmål til metoder og resultater.

Kristin Halvorsen, direktør for CICERO og leder i Bioteknologirådet, tok deretter opp dilemmaer fra et bioteknologisk ståsted.

- Genteknologiloven vår legger vekt på helse, miljø, bærekraft, etikk og samfunnsnytte. Derfor blir de fleste GMO-søknader avslått, sa Halvorsen. Hun fortalte om en mulig oppmyking av regelverket for utsetting av genmodifiserte organismer.

Sesjonen ble avsluttet av Jørgen Randers, professor emeritus fra Handelhøyskolen BI. Han snakket om hva som skal til for å nå FN’s bærekraftsmål – med fokus på globale tiltak og bioøkonomiens rolle.

- Jeg og andre skeptikere, kynikere og gamlinger var svært interesserte da bærekraftsmålene ble lansert. Men hva skal til for å nå dem? spurte han.

Randers oppsummerte til slutt at fem tiltak må til for å oppnå bærekraftsmålene: Forby bruk av kull, olje og gass innen 2050, gjøre landbruket bærekraftig, omfordele nasjonalinntekt, kopiere Kinas utviklingsmodell og gi like rettigheter til alle kvinner.

DAL-12022019-105330
Hyggelig at mange studenter også har funnet veien til NIBIO-konferansen 2019. Foto: Lars Sandved Dalen.

 

KONTAKTPERSON
FN's bærekraftsmål sto sentralt på årets NIBIO-konferanse.
Deltagere på NIBIO-konferansen 2019. Foto: Lars Sandved Dalen.
Programleder og forskningsformidler Andreas Wahl på NIBIO-konferansen 2019. Foto: Morten Günther.
Erik Wold ledet paneldebatt om EAT-Lancet rapporten. Foto: Morten Günther.
Ivar Pettersen, NIBIO, og Christian Anton Smedshaug, AgriAnalyse, på NIBIO-konferansen 2019. Foto. Morten Günther.
Trine Thorkildsen fra MatPrat. Foto: Morten Günther.
Professor Anna Haug, NMBU, på NIBIO-konferansen 2019. Foto: Morten Günther.
Professor emeritus Jørgen Randers på NIBIO-konferansen 2019. Foto: Morten Günther.
Deltagere på NIBIO-konferansen 2019. Foto: Jafar Razzaghian.
Roald Sørheim, leder av Programkomiteen for NIBIO-konferansen 2019. Foto: Lars Sandved Dalen.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.