Hopp til hovedinnholdet

Bioøkonomi fra Trøndelag må ut i verden

atj-20190923-141721_cropped

Aktive deltagere på seminaret i Steinkjer. Foto: Anette Tjomsland.

Bærekraftig industriutvikling, forskning og internasjonalt samarbeid må til for å lykkes med overgang til bioøkonomi. Det vil si et samfunn hvor fornybare biologiske ressurser brukes om igjen i et bærekraftig kretsløp.

Mandag 23.09. var 120 mennesker samlet til «Krafttak for en blå-grønn fremtid i Trøndelag». Arrangementet var en del av Forskningsdagene i Steinkjer og det første store seminaret i nyåpnede InnoCamp. Blant deltagerne var forskere, gründere, næringsliv og offentlig forvaltning.

- Det jeg har hørt mest om her i dag er samarbeid. Vi må rive siloer på tvers av sektorer og fagområder, sa moderator Vigdis Harsvik, leder for Innovasjon Norge i Trøndelag, mot slutten av dagen.

Hun fremhevet også verdiene som ligger i det internasjonale markedet, noe flere av de andre foredragsholderne var inne på.

- Vi vinner ikke i lokal konkurranse med naboen, vi må ut i verden sammen!  

Fylkesdirektør for plan- og næring, Kirsten Ingjerd Værdal er en av dem som snakket varmt om markeds- og forskningsmulighetene som ligger åpne i Europa.

- Jeg ser at det ofte er artigere med kretsmesterskap enn med EM. Vi må tørre å gå ut i Europa med noe av det vi skaper, sa Verdal. Hun kalte Trøndelag et «råvaremekka».

- 20 prosent av landets landbruksproduksjon og 25 prosent av oppdrettsnæringa kommer fra Trøndelag. Bioøkonomien står sterkt her.

EUs overordnede mål for bioøkonomi_Heidi Fossland.JPG
Heidi Fossland, daglig leder i Trøndelags Europakontor, fortalte om EUs strategi for bioøkonomi og hvordan Trøndelags Europakontor jobber for å hjelpe aktører i regionen ut i Europa.

Store muligheter ute i verden

Heidi Fossland, daglig leder ved Trøndelags Europakontor i Brussel, sa at det er satt av svimlende 100 milliarder kroner til utvikling av bærekraftige bioøkonomiske løsninger som kan gjenbrukes andre steder i Europa, og at aktører fra Trøndelag nå må kjenne sin besøkelsestid og søke på disse midlene.

- Vi står klare til å hjelpe dere å navigere i EU-systemet, sa Fossland. Hun fortalte at de nylig har opprettet et regionalt trøndersk nettverk for Europeisk forskningssamarbeid.

Forskningsdirektør i NIBIO, Per Stålnacke, presenterte noen eksempler og resultater fra NIBIOs internasjonale arbeid.

- Vi er opptatt av likeverdig partnerskap og å forstå behovene og konteksten i de ulike landene vi jobber i. På den måten kan vi nå ut til flest mulig. I India nådde vi for eksempel 90 000 bønder i et forskningsprosjekt som handlet om økt matproduksjon, ny teknologi og mindre vannforbruk.

Stålnacke fortalte at suksessoppskriften handler om en kombinasjon av forståelse av lokale forhold og involvering av bønder, parallelt med politisk forankring regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

- Vi integrerer forskning, næring, forvaltning og politikk. Denne norske modellen er faktisk salgsvare i utlandet.

atj-20190923-113308.jpg
Forskningsdirektør Per Stålnacke i NIBIO snakket om hvordan NIBIO jobber internasjonalt. Foto: Anette Tjomsland.

Samarbeid er nøkkelen til suksess

Tverrfaglighet og samarbeid er viktig for å lykkes, både her hjemme og ute. NIBIO-forsker Bianca Cavicchi har en ph.d. i bioøkonomisk politikkanalyse. I sitt foredrag fremhevet hun at samfunnsfag, økonomi og kommunikasjon i større grad må integreres i naturvitenskaplige og tekniske forskningsprosjekter. Dette er viktig både for å lykkes i kampen om EUs forskningsmidler, og for å sørge for reell bioøkonomisk omstilling.

- Det hjelper ikke med teknologi hvis den ikke blir tatt i bruk.

Jan Ole Similä, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen Nord Universitet, forsker på hvordan organisasjoner og virksomheter fungerer, blant annet med tanke på interne kunnskapsstrømmer. Han var enig med Cavicchi om at samarbeid må til, men sa også at det ikke er lett.

- Vi har fått en formidabel utfordring. Sammen med biologene skal vi samhandle om å lage utdanning i bioøkonomi på Nord Universitet. Vi har et annet språk enn biologer. Vi snakker trøndersk, men vi sliter med å forstå hverandre. Vi publiserer i helt ulike kanaler. Så her er det en betydelig utfordring. Om vi skal samarbeide tror jeg vi må vi stykke opp forskningen, vi kan for eksempel se på effektivitet internt i virksomheter.

atj-20190923-114755_cropped.jpg
Panelsamtale om muligheter innen bioøkonomien, ledet av Vigdis Harsvik, daglig leder for Innovasjon Norge i Trøndelag. Fra venstre Jan Ole Similä, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen, Nord Universitet, Knut Snorre Sandnes, prosjektleder i Ecopro, Per Stålnacke, forskningsdirektør i NIBIO og Ulf Johansen, seniorforsker i SINTEF. Foto: Anette Tjomsland.

Dagen ble avsluttet med fire parallelle workshoper, hvor målet var å få frem noen idéer til konkrete samarbeidsområder som kan lede til nye forskningsprosjekter og næringsutvikling innen bioøkonomien.

- Dagen ble en kjempesuksess, sier forskningsdirektør i NIBIO, Per Stålnacke. Ulike aktører, både FOU-miljøer, myndigheter, studenter og næringsutøvere fikk en fin møteplass for å se på mulighetene for å videreutvikle bioøkonomien i Trøndelag. Dette er et område med kjempepotensial. 

Seminaret og workshopen var et samarbeid mellom Innovasjon Norge, NIBIO, Norges Forskningsråd, Nord Universitet, og Trøndelags Europakontor.

atj-20190923-141900.jpg
Deltagerne kunne velge mellom fire parallelle workshoper: innovasjon og næring, teknologi og digitalisering, restråstoff og sirkulæritet og ressurser fra land og hav. Foto: Anette Tjomsland.
forskningsdagene_logo_bokmal_RGB.jpg
bioøkonomiseminar-3918-a65.JPG
Fylkesdirektør for plan og næring i Trøndelag, Kirsten Ingjerd Værdal oppfordret trønderne til å ta steget ut i verden, sammen. Foto: Morten Stene/Trøndelag forskning og utvikling.
atj-20190923-141656_cropped.jpg
Heidi Fossland, daglig leder Trøndelags Europakontor. Foto: Anette Tjomsland.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.