Betydelig nedgang i skogens artsmangfold

RAU Gro og Tonje d 2008

Vegetasjonsanalyse i Østmarka naturreservat utenfor Oslo. Foto: Ingvald Røsberg.

Skogvolumet i Norge øker og stadig nye områder blir vernet. Likevel går artsmangfoldet ned, og forskerne vet ikke hvorfor. Trolig er klimaendringer en av flere samvirkende årsaksfaktorer.

Seniorforsker Tonje Ingeborg Økland ved NIBIO har jobbet med skog siden 1988. Gjennom de siste 30 årene har hun drevet vegetasjonsovervåking i gammel granskog over hele landet, fra Rana i nord til Vennesla i sør. Vegetasjonsovervåkingen er en del av Program for terrestrisk naturovervåking (TOV).

- NIBIO har ansvaret for åtte overvåkingsområder, forteller Økland. I hvert av disse ble det ved oppstart etablert 50 permanent merkede vegetasjonsflater på 1 m2. Alle overvåkingsområdene ble lagt til områder som enten var vernet, eller skulle vernes.

- Vi har særlig hatt fokus på overvåking av undervegetasjon, men vi har også målt jordkjemiske, jordfysiske, tresjikts- og topografiske parametere i hvert område. Hvert overvåkingsområde undersøkes nå hvert åttende år, men i alle områdene er undervegetasjonen analysert minst fem ganger siden oppstart.

IMG_5079
Vegetasjonsanalyse i Urvatnet naturreservat i Meldal. Foto: Jørn-Frode Nordbakken.

Negativ utvikling for artsmangfoldet

- Når vi ser på overvåkingsområdene samlet er utviklingen i artsmangfold ganske oppsiktsvekkende, forteller Økland. Gjennomsnittlig antall arter per vegetasjonsflate har hatt en betydelig reduksjon siden 1990-tallet; i noen av overvåkingsområdene i gjennomsnitt 5-6 færre arter pr. vegetasjonsflate. Dette gjelder totalt, men det er også betydelig reduksjon for artsgrupper som bregner, moser og urter. Trenden er mer eller mindre den samme i samtlige områder.

I tillegg til at antall arter går ned, har det også blitt mindre av mange enkeltarter; fugletelg og skogstjerne er eksempler på arter som det har blitt mindre av i flere områder. Også populære og viktige arter som blåbær og tyttebær har gått betydelig tilbake flere steder.

Noen få arter har økt i mengde i samme periode. Dette gjelder spesielt noen større moser, f.eks. etasjemose og torvmoser, som ser ut til å dra fordel av lengre vekstsesong. De store mosene ser også ut til å overvokse en del mindre mosearter.

LID58-03
Blåbær og tyttebær er to arter det har blitt mindre av i flere overvåkingsfelt. Foto: Dan Aamlid.

Årsakene er ukjent

- Per i dag vet vi ikke sikkert hva som er årsakene til resultatene. Klimaendringene er trolig en del av bildet, men her er det sannsynligvis mange ulike faktorer som virker sammen. Forurensing kan også virke inn; for eksempel mengden og endring i nitrogenavsetning. Man kan heller ikke se bort fra at endringer i tresjiktet spiller en rolle. Her må det helt klart mer forskning til. Vi har gamle data på en rekke parametere, men trenger nye datasett å sammenligne med.

- Utviklingen er ganske bekymringsfull, mener Økland. Det blir mindre av det meste i undervegetasjonen.

Et av målene med skogvern har vært å sikre biologisk mangfold. I dag utgjør vernet skog fire prosent av skogarealet i Norge. Redusert artsmangfold i gamle, vernede naturskoger betyr sannsynligvis også at tilsvarende utvikling pågår i produksjonsskog som ikke er vernet, men i produksjonsskogene endres også vegetasjonen direkte som følge av hogst. Vi trenger også grundigere undersøkelser av samvirkende påvirkningsfaktorer i slike skoger.

storkenebb
Skogstorkenebb er et eksempel på en av artene det har blitt mindre av i flere overvåkingsfelt. Foto: Trond Guin Saursaunet.

Skog er viktig for folks helse

Den norske skogen skal fylle mange roller og dekke ulike behov. Skogen er et viktig økosystem. Den er viktig både for rekreasjon, friluftsliv og verdiskaping. Skogen vil også ha en viktig rolle i den fremtidige bioøkonomien. Bevaring av artsmangfold er et mål i seg selv, men mindre variasjon i skogene kan også påvirke andre økosystemtjenester, som for eksempel opplevelsesverdi for folk flest.

Forskeren har selv lagt merke til at skogen forandrer seg – også utenfor vegetasjonsflatene.

- Personlig mener jeg at variasjon i naturen har en stor egenverdi, forteller Økland. Jeg tror også det er viktig for folks helse – enten de er klar over det eller ikke.

- Jeg har vært opptatt av skog og natur siden jeg var ganske liten, forteller Økland. Jeg vokste opp med skogen tett innpå meg og kom ofte sent hjem fra skolen fordi jeg plukket blomster. Etter hvert tok jeg hovedfag i bøkeskog i Vestfold. For meg er skogen både et sted der man kan gå en rask tur og få litt mosjon, men også en arena for rekreasjon og opplevelser. Jeg er ganske avhengig av å ha skog nær meg.

- Fra naturens side er det stor variasjon i norsk naturskog, ikke minst på grunn av stor lokaløkologisk variasjon og regionale forskjeller i klima og berggrunn. Vi har stor diversitet innenfor små arealer. Denne variasjonen føler jeg vi har et spesielt ansvar for å ta vare på. 

Gratulerer med skogdagen!

 

 

KONTAKTPERSON
15.jpg
Verdens skogdag – 21. mars

FN har valgt dagen i dag til Verdens skogdag - «International Day of Forests».

Denne globale feiringen av verdens skoger skal skape økt bevissthet om betydningen av alle typer skog og trær. I år er fokuset særlig på urbane (bynære) skoger.

· Skog og trær lagrer karbon, noe som bidrar til å redusere klimaendringene.

· Trær forbedrer klimaet lokalt, og bidrar til å spare energi som brukes til oppvarming.

· Strategisk plassering av trær i byområder kan avkjøle luften med opptil 8oC.

· Urbane trær er gode luftfiltre. De fjerner partikler og skadelige forurensninger fra luften.

· Trær reduserer støyforurensning fra nærliggende veier og industriområder.

· Brensel som kommer fra urbane trær og beplantede skoger i utkanten av byene, gir fornybar energi til matlaging og oppvarming, noe som reduserer presset på naturlige skoger og vår avhengighet av fossilt brensel.

· Urbane skoger bidrar til å filtrere og regulere vann, noe som bidrar til høyverdig ferskvannsforsyning til flere hundre millioner mennesker. Skogene beskytter også mot flom.

· Skog og trær i og rundt byer gir leveområder, mat og beskyttelse for mange planter og dyr, som bidrar til å opprettholde og øke biologisk mangfold.

· Urbane grønne områder, inkludert skoger, oppfordrer til en aktiv og sunn livsstil, forbedrer mental helse, forebygger sykdom, og gir et sted der folk kan være sammen.

Kilde: United Nations.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.