Bedre økonomi for bruk med melkerobot

Dette viser tallmateriale basert på regnskapsdata fra et utvalg melkeprodusenter som driver med og uten melkerobot. Studien er gjort med utgangspunkt i de årlige driftsgranskingene som NIBIO gjennomfører.

Stabilisering av produksjonsnivå

- Bruk med robot har foretatt investeringer både i driftsbygninger, melkerobot og teknisk utstyr i driftsbygningene, forteller Jostein Vasseljen, driftsgransker og økonom ved NIBIO Trondheim.

- En betydelig andel har nok også planlagt med økning av melkeproduksjonen.

Resultatene fra 2015 viser at flere av robotbrukene utnytter kapasiteten i produksjonen. For eksempel produserte robotbrukene 95 prosent av den melkekvoten de hadde til disposisjon og dette er på linje med alle melkebruk. Året før utnyttet robotbrukene 91 prosent av disponibel kvote, altså 4 prosentpoeng lavere. Kostnadsutviklingen har vært på linje med andre melkebruk.

Arbeidsforbruk

Arbeidsforbruket har fortsatt å gå ned på bruk med robot, men på bruk med annet melkesystem har ikke arbeidsforbruket blitt redusert. Nedgangen på bruk med robot er på 5 prosentpoeng fra 2014 til 2015.

Økonomien på bruk med og uten melkerobot med like mange årskyr

Robotbrukene har fortsatt svakere økonomi enn bruk med annet melkesystem. Dette skyldes hovedsakelig større investeringer, forteller Vasseljen.

- Nøkkeltallene «dekningsbidrag» og «resultat før avskrivninger» viser at det er liten forskjell mellom bruk med melkerobot og bruk med annet melkesystem. Driftsoverskuddet er derimot betydelig svakere på bruk med melkerobot på grunn av mye større avskrivninger som følge av høyere investeringer. Forskjellen var på 80 500 kroner i 2015.