Allierte til kamp mot tropisk ugras

ef-20120816-083301.jpg

Aks av hønsehirse. Foto: Erling Fløistad.

Norske forskere, veiledere, myndigheter, industripartnere og bønder ruster til kamp mot hønsehirse. Planten har vært i Norge lenge, men mye tyder på at den har tilpasset seg vårt klima, og er blitt et stort økonomisk problem i landbruket.

Hønsehirse (Echinochloa crus-galli) er egentlig en tropisk grasart som av og til har dukket opp på nordlige breddegrader med import av fuglefrø. Botanikere har lagt merke til planten som noe eksotisk og spennende og har funnet den på ulike steder fra 1878 og framover, helt nord til Nord-Trøndelag.

 

Ble et problem

På 1950- og 60-tallet økte importen av grønnsakfrø til landet, og der kunne også hønsehirse være blanda inn i frøet, men fremdeles ble den sett på som en tropisk raring, og ikke betrakta som et stort problem.

Men på 1970- og 80-tallet ble det etter hvert funnet så mye som 2500 frø av hønsehirse per kg gulrotfrø. Det ble stadig vanligere å finne hønsehirse i grønnsakåkre rundt Oslofjorden, fra Jeløya til Tjølling. Fra 1982 til 1993 var ugraset så plagsomt at det ble definert som ondartet ugras og tatt inn i såvareregelverket med nulltoleranse. Det ble forbudt å omsette frø som inneholdt hønsehirse. Det ble imidlertid gitt noen unntak fordi det var vanskelig å produsere blant annet helt rent gulrotfrø.

Ved EU-tilpasning av regelverk for såvarer i 1993 ble ikke hønsehirse ansett som viktig. Massive forekomster i importert grønnsakfrø på 1970- og 80-tallet anses som en viktig årsak til de etablerte forekomstene vi ser i dag.

 – I 1979 var hønsehirse også etablert som ugras i kornåker, men bare i begrenset omfang, sier ugrasforsker Jan Netland i NIBIO. I korn er det mye vanskeligere å bekjempe slike gras-ugras, så i noen områder er hønsehirse nå blitt et stort problem.

ef-20170329-094537.jpg
Frø av hønsehirse.

Spres lett med maskiner og utstyr

Når hønsehirse finnes i en kornåker, er faren også stor for videre spredning når spiredyktig frø havner inne i en skurtresker. Frøet til hønsehirse har snerp, det er rundt og relativt tungt, så det er vanskelig å blåse bort alt slikt frø når treskeren skal gjøres ren. Om den samme treskeren kjører på andre eiendommer vil ugraset kunne spres også der.

Til bruk i åkre med bygg og hvete finnes det ugrasmidler som virker mot hønsehirse, men utfordringen er å finne rett tid for sprøyting. Hønsehirse er også et ugras med stor genetisk variasjon, som lett utvikler resistens mot ugrasmiddel. Det kan føre til økende bruk av kjemiske plantevernmidler.

– I havre er det ingen midler mot hønsehirse, det kan igjen føre til mindre vekstskifte, som igjen gir økte problemer med ugras og sjukdommer i korn, sier Netland. 

plh-2012-007.jpg
Byggåker, helt overgrodd av hønsehirse. Foto: Helge Sjursen, NIBIO.

Blant verdens verste ugras

Internasjonalt regnes hønsehirse blant verdens verste ugras. Den er spredd fra Asia, gjennom varme strøk i hele Afrika og Amerika, samt mye av Europa. Hønsehirsen klarer seg i mange miljøer, den vokser på så ulike steder som i vannet på rismarker og tørre varme områder mot ørkenstrøk, og er med andre ord en svært tilpasningsdyktig plante.

I de seinere åra er hønsehirse spredd fra områder nær Oslofjorden og er etablert fra Rogaland og Agder i sør til Hedmark i nord. Godt tilpassa biotyper konkurrerer i dag godt i vårkorn og kan gi store avlingstap i Østfold og Vestfold. Uten mottiltak blir avlingstapet i mindre konkurransedyktige kulturer som grønnsaker mye høyere enn i korn. Rådgivere og bønder melder om problemer med å kontrollere hønsehirse selv der effektive plantevernmidler er tilgjengelige.

I motsetning til i Norge, er hønsehirse ikke ansett som et stort problem i vårkorn i andre nordiske land.

– Hønsehirsebestanden i Norge er så variabel at det sannsynligvis er oppstått krysninger som er godt tilpasset vårt klima i løpet av alle årene den har vært her, sier Jan Netland.

 

Må bekjempes aktivt

På oppdrag fra Mattilsynet leverte Vitenskapskomiteen for mattrygghet en risikovurdering av hønsehirse som ugras i 2016. Den konkluderer med at dersom hønsehirse ikke bekjempes aktivt, og det ikke gjøres tiltak mot videre spredning av planten, kan den få et større skadepotensiale for norsk landbruk enn floghavre. Floghavre er det eneste ugraset som er vurdert å være så alvorlig at det har sin egen lov om bekjemping.

 

Nytt prosjekt

For å hindre at problemene med hønsehirse tar overhånd, har NIBIO alliert seg med landbruksrådgivingen i flere distrikter, frø- og plantevernfirma, NMBU og fylkesmannen i flere fylker for å finne gode tiltak. Sammen har de søkt og fått innvilget et Kompetanseprosjekt for næringslivet, fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, med tittelen "Bekjemping av hønsehirse i korn, potet og grønnsaker" (kortnavn ECRUSLI). Forsker Kirsten Semb Tørresen ved NIBIO er prosjektleder.

– Hovedmålet med prosjektet er å finne effektive direkte og forebyggende tiltak mot hønsehirse i korn, poteter og grønnsaker basert på ny kunnskap om biologien til denne arten i Norge, sier hun. Oppspiring, plantenes utvikling, frøproduksjon og frøenes levedyktighet er biologiske egenskaper det er viktig å kartlegge og ta hensyn til i utarbeiding av integrerte tiltak.

– Et av målene i prosjektet er å finne riktig tid for bekjemping av hønsehirse i ulike kulturer. Når vi treffer på det optimale stadiet for bekjemping, vil effekten av plantevernmidler og andre tiltak bli bedre, forteller prosjektlederen.

I prosjektet vil de undersøke ulike mekaniske, kjemiske og termiske kontrolltiltak som passer tidlig og sent i sesongen.

– Vi vil blant annet undersøke om en kan forbedre sprøyteteknikken ved sein behandling i korn. Vi ønsker også å undersøke mulighet for å oppdage hønsehirse tidlig og betydning av biologisk kontroll ved hjelp av insekter og andre dyr som spises frø, kan ha i Norge, avslutter Semb Tørresen.

ef-20170323-121004.jpg
En stor samling av allierte i krigen mot hønsehirse var samlet 23. mars, til oppstart-seminar i prosjekt ECRUSLI på Ås. Prosjektleder Kirsten Semb Tørresen forran t.v. har mange bak seg i kampen. Foto: E. Fløistad.
KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.