Hilde Margrethe Helgesen
Senior Adviser
Attachments
Curriculum VitaeAbstract
Closing nutrient cycles by bio-based fertilizer products (BFPs) can improve the environmental sustainability of food systems and facilitate a more circular economy. Although the theoretical potential for nutrient recycling has been explored in detail, BFPs still seldom replace mineral fertilizer products in practice. The aim of the present study was to explore the critical enabling and limiting factors for the use of BFPs as seen from the perspective of farmers, suppliers, and civil society. To this aim, qualitative interviews were conducted with seven conventional grain farmers, six suppliers of BFPs, and five representatives of civil society, limited to environmental non-governmental organizations. The presented results illustrate a mismatch between demand and supply. On the one hand, the interviewed farmers were only interested in using BFPs if they are practical to use, balanced with respect to nutrient contents, and potentially provide the same earnings as mineral fertilizers. Positive effects for soil quality were an important driver for many of the farmers. On the other hand, the suppliers of BFPs were generally not able to offer products that fulfilled the farmers’ demands without economic losses, and they emphasized that they have faced several regulatory challenges. Representatives of regional civil society organizations expressed concern that new technical solutions could cause new environmental challenges, and that BFPs could enable further intensification of livestock production. The central-level representatives from the same NGOs, however, were positive about that BFPs can solve environmental problems. Policy instruments will be needed to increase the adoption of PFPs. Fostering BFPs’ that contribute to a sustainable agriculture is important to consider when formulating these polices.
Authors
Hilde Margrethe Helgesen Marije Oostindjer Erik K. Arnesen Laila Dufseth Ellen-Margrethe HovlandAbstract
«Nudges» eller såkalte små dytt kan gjøre det lettere for folk å ta bedre valg, som (for eksempel) å spise sunnere, uten å begrense valgfriheten/tilgjengeligheten. Denne studien undersøkte om små endringer eller dytt i en sykehuskantine kunne hjelpe pasienter til å velge sunnere og mer «hjertevennlig mat». Prosjektets mål var å utvikle og teste ut et sett med enkle og lite kostbare «nudging»-metoder som gjør det lettere å velge mer helseriktig mat, å vise om metodene eller tiltakene gav endringer i spiseatferd og lage en praktisk veileder som beskriver resultatene og erfaringene fra prosjektet slik at disse kan brukes av kjøkkenansvarlige på andre spiseplasser.
Authors
Hilde Margrethe Helgesen Arja Rautio Sari Piippo Eva Pongrácz Elena Golubeva Andrey Soloviev Ida Synnøve Bårvåg Grini Themistoklis AltintzoglouAbstract
Dette prosjektet, «Healthy lifestyle choices in the Arctic» eller «Beslutninger om sunn mat og livsstil i de arktiske områdene», er finansiert av Nordisk Ministerråd gjennom det Arktiske samarbeidsprogrammet 2015-2017. Forskere ved NIBIOs avdeling for økonomi og samfunn og Nofima har samarbeidet med forskere fra universitetet i Oulu i Finland og to universiteter i Arkangelsk i Russland. En viktig del av prosjektet er at forskere fra Norge, Finland og Russland deler kunnskap og lærer av hverandre om hva som er et bærekraftig og sunt kosthold og hvordan dette virker inn på folkehelsen i de tre landene. Prosjektets overordnede mål har vært å bidra til å dokumentere noen sentrale utviklingstrekk i kosthold og alkoholforbruk og hvordan disse påvirker folks helse i Barentsregionen. Videre har prosjektet som mål å gi en kort beskrivelse av en del viktige forhold knyttet til matsvinn og hvilken rolle matsvinn har eller kan ha for et bærekraftig og sunt kosthold. Denne rapporten, som peker på store ulikheter i folkehelse i de tre landene, baserer seg på arbeid gjort i prosjektets første år. Temaet matsvinn er i denne rapporten begrenset til å peke på ulikheter i de tre landene når det gjelder regelverk og noen tiltak for å redusere mengden matsvinn. Rapporten forholder seg til arbeidet gjort i en av prosjektets arbeidspakker og ble gjennomført i perioden september 2015 tom august 2016.
