Maskinkostnader og laglighetskostnader i våronna
Modeller for beregning av maskinkostnader og laglighetskostnader for tre mekaniseringsalternativ i våronna. Resultatene vises i form av diagram i Excel.
Modellen er delt i tre regioner: Østlandet syd, Østlandet nord og Midt-Norge. Østlandet syd er basert på værdata fra Ås, Østlandet nord er basert på værdata fra Kise og Midt-Norge er basert på værdata fra Kvithamar. Ved bruk av beregningsmodellen velges den regionen som passer best på det stedet en ønsker å gjøre beregninger.
Modellene beregner maskinkostnader og laglighetskostnader for tre mekaniseringsalternativ i våronna og viser resultatet i form av diagram. Det er et regneark for hvert av distriktene hvor det forutsettes at alt er høstpløyd, og et for hver av distriktene hvor mer eller mindre av arealet vårpløyes. Modellen omfatter areal fra 200 til 1800 dekar.
I veiledningen går en ikke inn på de bakenforliggende formler og forutsetninger. Dette finnes i rapporten.
Selv om det ikke er noen begrensning på nedlastinger av modellene, er det fornuftig å legge disse på egen mappe og bruke en kopi som lagres i en annen mappe slik at en hele tiden har en urørt modell på PC’n.
Det er fornuftig å lese rapporten slik at en blir kjent med bakgrunnen.
Regnearkene er låst slik at en utilsiktet endring ikke skal ødelegge formlene eller de faktorer som ikke skal forandres. De faktorene som kan forandrer slik det er forklart i denne veiledningen er ikke låst. Dersom det skulle være ønskelig kan en låse opp hele regnearket, det er ikke noe passord.
Veiledning i bruk av mekaniserings- og laglighetskostnader
Mekaniserings- og laglighetskostnader
Østlandet (N)
Mekaniserings- og laglighetskostnader vår
Østlandet (N)
Mekaniserings- og laglighetskostnader
Østlandet (S)
Mekaniserings- og laglighetskostnader vår
Østlandet (S)
Mekaniserings- og laglighetskostnader
Midt-Norge
Mekanisering- og laglighetskostnader vår
Midt-Norge
KONTAKTPERSON
Publikasjoner
Sammendrag
Det er kjent at både utsatt såing og jordpakking i våronna reduserer kornavlinga. Tapet kalles gjerne for laglighetskostnad. Det er også kjent at en kan redusere denne kostnaden ved å øke kapasiteten per dag i våronn. Dette medfører enten økte maskinkostnader eller økte arbeidskostnader, eller begge deler. For den enkelte kornbonde gjelder det å finne en optimal balanse mellom disse kostnadene. I 2016 ble det utgitt en NIBIO-rapport som på basis av historiske værdata i Norge viste hvor mye kornavlinga ble redusert når en tok hensyn til jordpakking, utsatt såtid, jordart og våronnkapasitet per dag, og samspill mellom disse faktorene. Relativ avling i forhold til potensiell avling ble presentert i ligninger for klimasonene Østlandet sør, Østlandet nord og Midt-Norge. Disse ligningene er brukt i nåværende publikasjon.