Hopp til hovedinnholdet

Frø fra NIBIO til revegetering etter naturinngrep

I natur- og kulturlandskapet er det mange sår etter utbygging av vei og jernbane, kraftverk, kraftlinjer, hytteområder og alpinanlegg. Som et resultat av tidligere forskingsprosjekter har NIBIO satt sammen regionale frøblandinger til revegetering etter slike inngrep. Det gis også praktiske råd for økologisk restaurering slik at sårene i landskapet gror igjen og ikke blir så framtredende.

I juni 2009 vedtok Stortinget 'Lov om bevaring av naturens mangfold ('Naturmangfoldloven'). Etter §30 i denne loven er det forbudt å sette ut ‘organismer som ikke fra før finnes naturlig i Norge'. Dette gjelder ikke bare på artsnivå: Også underarter og populasjoner regnes som 'fremmede organismer' dersom de ikke forekommer naturlig i området som skal restaureres. For eksempel bør man unngå å så vegkanter eller steintipper i naturområder med stivsvingel (Festuca trachyphylla) eller rødsvingel uten utløpere (Festuca rubra ssp. commutata), fordi dette er arter/underarter som ikke vokser naturlig i Norge.

Voll 2  11okt2010.jpg
Sår i landskapet etter såing av norsk fjellfrø. Foto: Trygve S. Aamlid/NIBIO

NIBIOs frøblandinger ‘Fjellfrø - Hardangervidda’ og ‘Fjellfrø - Dovre/Rondane/Jotunheimen’ er satt sammen av lokale, norske populasjoner. I tillegg skreddersys frøblandinger til det enkelte prosjekt, både over og under tregrensa. De viktigste artene er fjellrapp (Poa alpina), sauesvingel (Festuca ovina), rødsvingel med lange utløpere (Festuca rubra ssp. rubra) fjelltimotei (Phleum pratense), fjellkvein (Agrostis mertensii), engkvein (Agrostis capillaris) og smyle (Avenella flexuosa).

Gjennom andre prosjekter tilbyr NIBIO også frø av flerårige, blomstrende urter til blomstereng.