Vier, selje og pil (Salix)

Slekta omfatter det vi på norsk kaller vier, selje og pil, i tillegg til arten musøre, som er Norges minste busk. De norske navnene på slekta er ikke en systematisk gruppe, men mer historiske navn. De fleste av slektas norske arter har tradisjonelt blitt betegnet som vier eller vidje, som viser til historisk bruk av plantene. Vidje betyr «seig kvist som kan bøyes til en ring», og har eksempelvis vært brukt til fletting, vidjebånd eller vidjespenning.

Viktig for næringsgrunnlaget i nord

Salix har stor utbredelse og er en av de viktigste slektene av vedplanter i nordlige områder. Den utgjør en viktig del av næringsgrunnlaget for ville beitedyr i nordlige boreale, alpine og arktiske områder. Salix-artene er mat- og vertsplanter for en lang rekke insekter og sopp.

Felles for alle artene i slekta er at de er særbu, dvs. at de er enkjønnede. Blomsterstanden er tette aks, ofte kalt rakler. På grunn av tidlig blomstring, med pollen- og nektarproduksjon, er artene særlig viktige for mange insekter tidlig i sesongen.

Frøene er egnet for vindspredning, ved at de har lange ullhår. Frøullen gjør også at frøene flyter i vann og transporteres til bekkekanter hvor de kan spire. Frøene spres allerede tidlig på sommeren. Ett unntak er arten istervier (Salix pentandra), der frøene først modner på høst eller vinter.

Kjennetegn

Innen slekta Salix er det stor variasjon i vekstform, både mellom artene og innafor den enkelte art. Flere av artene krysser seg med hverandre og gjør det vanskelig å artsbestemme. I tillegg påvirkes veksten av forhold på voksestedet og av beiting og skjøtsel.

Knoppene hos Salix er dekt av ett eneste knoppskjell – en karakter som skiller slekta fra alle andre trær og busker i den norske floraen, og som gjør at slekta kan gjenkjennes året rundt. Dessuten er alle Salix vedplanter, dvs med sekundær tykkelsesvekst og mangeårige skudd, og har seig ved. De er rasktvoksende, men ikke spesielt langlevde. Noen få av de norske artene kan bli 20–30 m høge trær. Av våre hjemlige arter utvikler selje (Salix caprea) og doggpil (Salix daphnoides subsp. daphnoides) seg oftest til trær, mens andre arter varierer fra busker til små eller middelsstore trær.

I hager og grøntanlegg

Flere av de norske artene egner seg godt som prydplanter i hager og grøntanlegg. Arten istervier er et godt eksempel, med sine tykke, glinsende blanke blad og lubne rakler, som utvikles sent og henger på utover vinteren. Andre eksempler er gråselje (Salix cinerea), som vanligvis blir en stor halvkuleformet busk, og doggpil, som har blådoggete skudd og som blir et middels stort tre.

Ved NMBU på Ås arbeides det med å gjøre utvalg av arter i norsk natur som kan brukes i grøntanlegg. Dette øker bruken, og sikrer mangfold i parker og hager.