Sørlandsasal

Kjennetegn

Sørlandsasal har stive og faste blad (bladplate (6-)7-10(-12,5) x 4-7(-8) cm) som er omtrent halvannen til to ganger så lange som brede (lengde-breddeforhold 1,3-1,8). Bladene er bredt elliptiske til svakt omvendt eggformete. De er bredest midt på eller litt ovenfor midten, avrundete og med smalt til bredt kileformet basis. De er skåret mindre enn 1/4 inn mot midten med avrundete, sagtannete lapper med fine, spisse tenner og 9-11 par tydelige og tettstilte nerver. De har blank til noe matt grønn overside og er lyst filthårete under med gulhvit til senere gråhvit behåring. Blomstene hos sørlandsasal er 14-16 mm brede med rødlige pollenknapper som er (0,7-)0,9-1,3 mm lange. Fruktene er (9-)10-11 mm lange og 8-9 mm brede, runde til litt eggformete med påsatt spiss (beger), blanke og mørkerøde i fargen og med tydelige korkporer.

Sørlandsasal er tetraploid, det vil si med fire kromosomsett. Arten antas å være resultat av krysning mellom rognasal og norsk asal, med den sistnevnte som mor. Arten formerer seg ukjønnet ved apomiksis. Sørlandsasal blir vanligvis et middels stort, fåstammet tre på 4-10 m. Den vokser typisk i bratte berg og i ur, gjerne i skogkanter, men inngår også i sekundærskog der lynghei og beitemark gror igjen.

Noen angivelser av sørlandsasal kan representere forvekslinger med det innførte prydtreet fransk asal. Fransk asal blir relativt små trær, opptil 6 m høye, har påfallende blanke, bredt elliptiske blad med 11-13 par tydelige og tettstilte nerver. Bladene er vanligvis grunnere skåret enn hos sørlandsasal, og de er lyst ullhårete under. Bladlappene er små, avrundete og lite overlappende. Hos sørlandsasal kan lappene overlappe noe på unge skudd og på langskudd.

Pollenknappene hos fransk asal er kremfargete som hos svensk asal. Sørlandsasal har rødlige pollenknapper. Fruktene hos fransk asal er dessuten runde uten påsatt spiss og mangler tydelige korkporer, i alle fall i det forvillete materialet som er undersøkt så langt.

Kulturhistorie og prydpotensiale

Sørlandsasal blir et vakkert tre eller en stor busk. Arten har vært i kultur i alle fall siden 1870-tallet og er særlig ofte plantet ved kirker og gravplasser. Funn av arten langs kysten øst for Kristiansand og nord for Stavanger representerer alle opprinnelig plantede eller forvillete trær.

Utbredelse

Sørlandsasal er endemisk for Norge. Den finnes tilsynelatende opprinnelig viltvoksende lokalt i et lite område på kysten av Sørvest-landet fra Lindesnes til Egersund. Utenom dette området er arten trolig nokså nylig forvillet i blant annet Kristiansand, Mandal, Sandnes, Stavanger, Karmøy, Tysvær, Sveio, Bømlo, Bergen og Gulen kommuner.

Verneinteresser

Sørlandsasal har et begrenset antall forekomster. Den finnes dels på tidligere kulturmark (beite, eng) som er utsatt for rydningshogst og beitebruk, og dels utilgjengelig i berg og ur. Forekomstene er konsentrert til små områder og er til dels meget fåtallige. Den vurderes som nær truet i den nye norske rødlista for 2010. 

Artikkelen er skrevet av Hanne Hegre Grundt og Per Harald Salvesen.