Hopp til hovedinnholdet

Søtkirsebær

søtkirsebær_hovedbilde
 Foto: Finn Måge / Norsk genressurssenter / NIBIO  

Frukttrær som epler, pærer, plommer og kirsebær blir dyrket i sørlige og varme strøk i Norge. Alle disse frukttrærne hører hjemme i rosefamilien. Visste du at det også finnes ville epletrær og kirsebærtrær i norsk natur?

Søtkirsebær (Prunus avium) er et varmekjært treslag som finnes langs kysten opp til Møre og Romsdal. Det er uklart om søtkirsebær er opprinnelig ville i Norge, det vil si om de har kommet seg hit ved egen frøspredning. De kan ha kommet med mennesket og over tid forvillet seg i naturen.

Eksklusive arter

Rosefamilien byr på noe av det mest særegne i vår treflora. Søtkirsebær er insektpollinert og et varmekjært treslag. Utbredelsen følger kysten, og ingen andre steder vokser de lenger mot nord enn i Norge. Vi kan derfor ha genetiske varianter her til lands, som ikke eksisterer andre steder. Arten er lettest å få øye på under blomstringen som finner sted omtrent samtidig med løvsprett. Blomstene bidrar med nektar til pollinerende insekter, og fruktene er et høyt skattet innslag på menyen til en lang rekke fugler og pattedyr. Treslaget spiller derfor en viktig økologisk rolle.

Økologi

Søtkirsebær er skyggetålende som ung, men blir mer lyskrevende etter hvert og er ganske konkurransesvak. Den opptrer oftest som spredte enkeltindivider eller i små klynger som ofte er kloner etter vegetativ formering. Slik formering kan skje ved stubbeskudd fra unge trær, og ved rotskudd. Allerede fra 4-5 års alderen av kan imidlertid søtkirsebær sette frø, og gode frøår inntreffer med 1-3 års mellomrom. Fugler som beiter på bærene kan spre frøene over store avstander.

Bruk

Det varme, dekorative utseende og de gode tekniske egenskapene gjør søtkirsebær til et fremragende virke til møbler, parkett, kjøkkeninnredninger, forskjellige håndverksprodukter, gulvbord, trapper og finer. I dag er det lite innenlandsk virke tilgjengelig.

Bærene kan spises rå eller syltes, eller tjene som råstoff til vin eller brennevin.

Søtkirsebær i kulturlandskapet

Søtkirsebær er et vanlig innslag i skogkantene, særlig i de utpregede korndistriktene. Om våren synes treslaget spesielt godt der det står i blomst på åkerholmer og i jordekanter. Slike landskapselementer er viktige for søtkirsebær, og gjengroing kan over tid redusere innslaget av dette verdifulle treslaget. Tiltak i kulturlandskapet kan derfor med fordel rettes mot søtkirsebær. Landskaps- og leplantinger skaper variasjon og treslaget kan også benyttes som erosjonsforebyggende element siden det vokser relativt bra på leirjord. På stiv leirjord får søtkirsebær et flatt og grunt rotsystem, slik at treslaget bør brukes i små grupper sammen med andre treslag som binder jorden bedre i dybden. 

Søtkirsebær i skogbruket

Spesialvirke av søtkirsebær kan være meget ettertraktet. Treslaget er likevel lite dyrket i Norge. Mye av årsaken til dette er at hjortedyrene, spesielt rådyr, har en utpreget forkjærlighet for kirsebærkulturer i skogen, og beiting ødelegger muligheten for kvalitetsproduksjon. Plantefelt bør derfor gjerdes inne med viltnetting for å lykkes.

Lokalt finnes det eksempler på at søtkirsebær kan produsere tømmer i Norge. Plantelokaliteten bør ligge varmt og ha dyp, gjerne kalkholdig jord med friskt sigevann. Foryngelsen bør foregå ved planting på våren, fortrinnsvis med stedegent plantemateriale. Søtkirsebær er utsatt for frostskader vår og høst og har begrenset evne til å tåle forflytninger. 

Det er anbefalt samme planteavstand som andre lyskrevende lauvtreslag, ca 2 x 2 meter. Noen hevder at kirsebær trives best i samplanting med andre lauvtreslag, for eksempel i blanding med ask eller svartor. Det er nødvendig å regulere tettheten i plantingene i flere omganger slik at trærne utvikler store harmoniske kroner og rette stammer.

For å få frem de beste kvalitetene er stammekvisting nødvendig. Dette bør skje trinnvis - de første 2,5 meterne kvistes når trærne er ca 5 meter høye, og når de har nådd 12 meter kvistes resten opp til 6 meter. Kirsebær setter fort vannris, derfor bør lengden på levende krone være minst halvparten av hele trelengden. Dette krone / høyde -forholdet vil også være en god tommelfingerregel for når tynninger bør iverksettes for å utnytte produksjonsevnen. Anbefalt omløpstid varierer fra 60-80 år, da gamle trær er svært utsatt for råte.

KirsSøtKnopp.jpg
Søtkirsebær blomstrer like etter løvsprett. Blomstene er hvite, 1,5 cm brede og forekommer 2-5 sammen i skjerm. Blomsterstilken er forsynt med spredte knoppskjell. Foto: Finn Måge / Norsk genressurssenter / NIBIO
søtkirsebærMørke.jpg
Bærene hos søtkirsebær smaker søtt og bittert på samme tid. Fargen på bærene er svartrød, mens den på kultiverte sorter er ganske lys og rød. Denne variasjonen går fram på bildene her og nedenfor. Foto: Finn Måge / Norsk genressurssenter / NIBIO
søtkirsebærLyse.jpg
Foto: Finn Måge / Norsk genressurssenter / NIBIO
Planteportrett: Søtkirsebær og sorten Van