Hopp til hovedinnholdet

Furu

Furu_hoved

Foto: Kjell Vadla / NIBIO  

Furu finnes omtrent over hele landet og er et av de vanligste treslagene i Norge. Det er også vårt nest viktigste tømmertreslag etter gran. Lyskrevende og tørketålende vokser den på moer og rabber.

Trevirke av furu (Pinus sylvestris) har stort bruksområde, både til konstruksjoner, bygninger og annet. Innendørs er det mye brukt i klassisk norsk møbelindustri, men også i panel og gulv. Kjerneved av furu (innerveden) er mye brukt i forskjellige utendørskonstruksjoner. Kledninger på yttervegg er et eksempel. Den ytterste delen av stammen (yteveden) er lett å impregnere. Impregnert furu brukes til kledninger og terrassebord, og er et viktig materiale i flere av landets bruer.

Kjerneveden hos furu er mørkere enn yteveden. Dette skyldes kjemiske stoffer i kjernen, som gir karakteristisk farge, lukt og god holdbarhet. Hurtigvoksende trær har ofte bred yteved, mens sentvoksende trær har en større andel kjerneved.

Furu_bru.PNG
Daleråsen bru i Drammen, Viken er en av flere bruer i landet hvor furu er en viktig del av materialet. Foto: Lone Ross Gobakken

Treets forsvarssystem

Kvae (harpiks) er treets forsvar. Når treet skades, skilles det ut store mengder kvae for å hindre at sopp og insekter gir infeksjon. Veden i og rundt såret blir dermed mettet av kvae. Tyri er furuved som er gjennomtrukket av slike harpiksstoffer. Kjerneveden kan også omdannes til tyri når treet dør. Tyri er ettertraktet til opptenning, lett å få fyr på, og brenner godt. Rav er fossil kvae.

 

Spredning

Bartrærne sender ut store mengder pollen når de blomstrer. Det kan se ut som store gule skyer over skogen. Furua blomstrer etter 10-15 år. 5-8 cm lange, gule hannblomster sitter tett sammen ved basis av tynne skudd. Hunnblomstene sitter i spissen av kraftige skudd. De er mørkerøde eller fiolette og ikke fullt så lette å legge merke til med sine ca 5 mm. Furua er som oftest sambu, men nordover forekommer den også som særbu. Frøene hos furu har små vinger og kan fraktes over store avstander med vinden. Barnålene hos furu sitter parvis og er 3-7 cm lange, stive, spisse og grønne.

 

Utbredelse

Furu finnes naturlig nesten over hele landet. I sentrale strøk av Norge går furua opp til ca. 1000 moh. Sammen med andre arter i gran-, furu- og lerkeslektene inngår vår furu i det boreale barskogbeltet eller taigaen som det også kalles. Taigaen strekker seg gjennom de nordlige delene av Europa, Asia og Nord-Amerika og ble av dikteren Rolf Jacobsen omtalt som “jordklodens grønne skjerf rundt halsen”.

Treet kan vokse på ulike jordbunnstyper og under forskjellige klimaforhold. Det tåler en lang og kald vinter, men trives dårligere når vintertemperaturen svinger. Furu kan vokse på både fuktig og tørr mark. Treet utvikles imidlertid best på svak til middels god skogsmark med grovkornet morene eller sandmo.

 

Furu på framgang

I skogbruket er det en økende interesse for furu. Noen steder har det vært plantet gran på områder hvor furu har bedre kår. I et endret klima med nye og mer aggressive skadegjørere, mer vind og økt nedbør og temperatur i perioder, kan etablering av barblandingsskog med furu være med å redusere risiko.

Furuskog.jpg
John Y. Larsson / © NIBIO
Nakenfrøete planter

Bartrær er såkalte nakenfrøete planter. Frøemnet som utvikler seg til et frø når det blir befruktet sitter nakent inne i hunnblomsten. Nakenfrøete utvikler derfor ikke frukter som de dekkfrøete blomsterplantene gjør. Hunnblomsterstandene hos gran og furu blir til kongler.

furufrø 15mm.jpg
Furufrøet er kun 15 mm. Men frøet har små vinger som gjør at frøet kan fraktes over store avstander med vinden. Skogfrøverket på Hamar vare på de genetiske ressursene hos furu og andre skogtrær i sine frølagre. Foto: Dan Aamlid / © NIBIO
Furu_hannblomsterstand.PNG
Hannblomsterstand hos Furu med masse gul pollen. Foto: Jeanette Brun, NMBU
Furu-endeflate_Skogkurs.jpg
Levende celler sørger for transport av vann og næring i stammen. Når treet blir eldre, blir cellene i stammens indre del satt ut av funksjon og mister evnen til å transportere vann. De får stive vegger, og porene tettes igjen. Den innerste veden gir styrke til treet, og kalles kjerneved. Den ytre delen som fremdeles transporterer vann og næring, kalles yteved. Fargen i kjerneveden skyldes lagrede ekstraktivstoffer (kjemiske stoffer) som gir god holdbarhet. Foto: Skogkurs