Barlind

Barlind (Taxus baccata) finnes spredt langs kysten av Sør-Norge, litt inn i landet på Sør- og Østlandet og i kyststrøk fra Østfold til Møre og Romsdal. Arten er svært skyggetålende, og utredelsen er begrenset til områder med milde vintre og varme somre. Barlind vokser ofte enkeltvis og i bratt terreng. Trærne har en litt trolsk og uregelmessig vekst og er oftest buskformet eller flerstammet. Veksten er sein, og høyden blir sjelden mer enn 15 meter. Det spekuleres på om noen trær kan bli opptil 2000 år gamle.

Genetisk variasjon

Barlind fra ulike steder i Norge er genetisk forskjellige på grunn av liten utveksling av pollen og frø. For å ta vare på den totale genetiske variasjonen i barlind i Norge, er det viktig å bevare trær fra flere områder. Det er utarbeidet egne verneplaner for barlind, og bevaringsområder for genetiske ressurser som er etablert inngår i et europeisk samarbeid om bevaring av viktige genressurser hos skogtrær.

Den største trusselen mot barlind er beitepress, spesielt fra hjort og rådyr. Særlig unge trær er utsatt, men i harde vintre kan selv store trær bli ringbarket. Selv om arten tåler skygge, er det viktig å sørge for at områdene ikke gror igjen, for å sikre lys til blomstring og frøsetting.

Kjennetegn

Barlind er et bartre i barlindfamilien som har egne hann- og hunnplanter.

Barlind er vindpollinert og frøene blir spredt ved hjelp av fugler. Stoffet taxin gjør at hele treet er giftig (nåler, kvister og frø), bortsett fra den røde frøkappen. Fuglene spiser bærene, men fordøyer kun frøkappen, mens frøet går ufordøyd gjennom systemet og spres. Tidligere har en antatt at hjortedyr tåler giften fra barlind, men det er observert forgiftning hos elg og rådyr på Østlandet, sannsynligvis etter beiting i hager.

Bruk av barlind

Barlind har et svært dekorativt virke, brukt til eksklusive møbler og dreiearbeider, og har vært et nyttig redskap for oss gjennom historien. Basten ble brukt til tauverk, akkurat som lind. Derav navnet barlind. Det seige og harde virket gjør at barlind har vært ettertraktet som emne til buer, trolig helt fra vikingtiden. Nettopp buer av barlind skal være årsaken til engelskmennene vant over franskmennene i et slag i Crecy i 1346.  Barlind ble også brukt til hesjestaur og gjerdestolper fordi veden råtner sent.

Barlind er mye brukt i hager og parker, og tåler godt beskjæring. Er du en heldig nabo av et hunntre, kan du nyte blomstring i hvitt om våren og de røde bærene på ettersommeren.

I en periode ble giften hos barlind brukt som råstoff til kreftmedisin. Dermed har barlind som kan ta livet av nærmest hva som helst, også reddet mange liv. Vi skal lete lenge etter et treslag som gjør så lite av seg, og samtidig har tjent mennesket så betydningsfullt.