Bevaring gjennom bruk

Dette kan gjøres ved naturlig foryngelse der dette er en optimal metode, og ved at det stilles krav til plantenes genetiske variasjon og tilpasningsegenskaper når skogen fornyes ved planting.

Slike metoder vil allikevel ikke ta vare på hele bredden i den genetiske variasjonen. For å oppnå høy produksjon og god kvalitet tar skjøtselen sikte på å fjerne mindreverdige individer, og et flertall av produktive genotyper blir bevart. Tilsvarende utvalg av ønskede genotyper gjøres også i foredling.

I noen områder er det etablert bestand med planter fra provenienser som er flyttet lange avstander. Trær fra disse kan delta i bestøvning og frøproduksjon, slik at det ikke er den lokale genetiske variasjonen som blir representert i den naturlige foryngelsen eller i frø fra bestandene. Det er derfor viktig at plantematerialer som flyttes har de rette tilpasningsegenskapene til planteplassen. Det er usikkert om skjøtsel som tar sikte på en optimal produksjon av kvalitetsvirke samtidig bevarer den totale genetiske variasjonen i treslaget. For norske forhold gjelder dette i hovedsak gran.

Verneskog er produksjonsskog som har restriksjoner på skjøtsel og avvirkning på grunn av beliggenhet eller beskaffenhet. Den omfatter områder som beskytter andre skog- eller jordbruksarealer, og sårbar skog som ligger høyt mot fjellet, mot havet eller langt mot nord. Så sant det finnes tilstrekkelig naturlig foryngelse eller om planting skjer med planter fra lokale frøkilder, vil genressurser i slike områder bli bevart gjennom bruk.

Det norske Skogfrøverk (Skogfrøverket) har hovedansvaret for forsyning av skogfrø til skogbruk, juletre- og pyntegrøntnæring. En økende andel av skogfrøforsyningen er basert på frøproduksjon i frøplantasjer. Skogfrøverket har ansvaret for det praktiske foredlingsarbeidet og driften av frøplantasjene.