Utskrift
Skogtrær viser stor variasjon i vekstrytme, tilvekst, virkeskvalitet og andre egenskaper. En del av denne variasjonen skyldes genetiske forskjeller mellom individer, og dette utnyttes i skogplanteforedlingen.
Oda Otilie Holltrø Spongsveen
Rådgiver
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 481 49 956 oda.spongsveen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
En merkbar forbedring i egenskaper kan oppnås ved å velge ut de beste individene i skogen, og pode dem i plantasjer for frøproduksjon. Over 90 % av alt granfrø i handelen er produsert i frøplantasjer.
Formålet med skogplanteforedlingen er å levere et forbedret foryngelsesmateriale til skogbruket gjennom å øke genetisk gevinst i foredlings- og frøplantasjepopulasjonene. Samtidig skal foryngelsesmaterialet opprettholde høy genetisk variasjon for egenskaper som er viktige for trærnes langsiktige overlevelse og utvikling, slik som vekstrytme og resistens mot sykdom, samt for artens evolusjon. Stiftelsen Det norske Skogfrøverk driver skogplanteforedlingen i Norge.
Trærne, slik vi ser dem i skogen, er fenotypen. Denne uttrykker både miljøkomponenter og genetiske komponenter. Det er derfor ikke mulig å bedømme den genetiske del av fenotypen til et tre før avkommet er testet i forsøk. Hvis treet produserer avkom av høy kvalitet, er det svært sannsynlig at treet har gode genetiske egenskaper. Det tar 10 - 15 år å få pålitelige resultater for vekst og klimatilpasning fra et avkomforsøk. Virkesegenskaper må vurderes over noe lengre tid.
Gran (Picea abies) er det treslaget som er best karakterisert genetisk, både når det gjelder provenienser, familier og kloner i Norge. Over 3000 individer er testet i skogplanteforedlingen av gran. På sikt skal denne foredlingspopulasjonen reduseres til cirka 1100 individer, som velges ut etter testing på egenskaper og slektskapsforhold. Tilsvarende, men uavhengige, foredlingspopulasjoner brukes i Sverige og Finland. Det høye antallet individer som inngår i foredlingspopulasjonene, og strukturering innen foredlingssoner, sikrer effektiv og bærekraftig bruk av genetiske ressurser til næringsutvikling.
I forskningsprosjektet SUSTBREED (Approaching advanced-generation breeding in Norway spruce: balancing genetic gain and genetic diversity) som ble avsluttet i 2016, har NIBIO og Skogfrøverket sammen med andre aktører arbeidet om å utvikle en langsiktig strategi for størst mulig genetisk gevinst, som ikke går på bekostning av genetisk diversitet i skogen.
Foredlet frø til skogbruket produseres i frøplantasjer. I norsk skogplanteforedling er grana et prioritert treslag med 17 produserende frøplantasjer. Det er også anlagt plantasjer med furu, engelmannsgran, fjelledelgran og sitkagran. En frøplantasje med svartor er etablert utenfor Hamar i Hedmark.
Fremtidens klima er ventet å bli varmere enn nå, noe som medfører lengre vekstsesong og muligheter for økt vekst. Mildere vintre kan imidlertid øke risikoen for frostskader om våren på grunn av tidligere knoppskyting. Foredlingsaktiviteten de siste tiårene har fremskaffet verdifull informasjon om frøplantasjematerialene. Denne informasjonen kan brukes til å produsere planter som er godt tilpasset fremtidens klima, og dette ville ikke vært mulig uten investeringene i foredling.
NIBIO og Norsk genressurssenter samarbeider med Skogfrøverket. Sammen representerer disse tre organisasjonene landets fremste kompetanse innen skogtrærnes genetikk og planteforedling.
Denne rapporten gir en kortfattet oversikt over publiserte arbeider vedrørende studier av genetisk variasjon i norske skogtrær. Her er bare tatt med originale arbeider som karakteriserer genetisk variasjon og genetiske prosesser som påvirker variasjonen. Arbeider som kun beskriver metodikk og teknikker er utelatt.
Rapporten sammenstiller datagrunnlag som gir en samlet presentasjon av utvikling og status for de norske skogene. Oversikten er basert på både Skog og landskaps forskning og landsdekkende og langsiktige undersøkelser av de norske skogene. Rapporten inneholder også bidrag fra en rekke andre fag- og forvaltningsinstitusjoner, herunder betydelige bidrag fra Statens landbruksforvaltning og Statistisk sentralbyrå. I tillegg til presentasjon av statistiske data omtaler vi datagrunnlagets kvalitet og relevans for vurdering av utvikling og status i norske skoger. Det er en målsetting at informasjonen i denne rapporten skal oppdateres årlig, i den grad det foreligger årlige oppdateringer av datagrunnlaget.