En merkbar forbedring i egenskaper kan oppnås ved å velge ut de beste individene i skogen, og pode dem i plantasjer for frøproduksjon. Over 90 % av alt granfrø i handelen er produsert i frøplantasjer.
Formålet med skogplanteforedlingen er å levere et forbedret foryngelsesmateriale til skogbruket gjennom å øke genetisk gevinst i foredlings- og frøplantasjepopulasjonene. Samtidig skal foryngelsesmaterialet opprettholde høy genetisk variasjon for egenskaper som er viktige for trærnes langsiktige overlevelse og utvikling, slik som vekstrytme og resistens mot sykdom, samt for artens evolusjon. Stiftelsen Det norske Skogfrøverk driver skogplanteforedlingen i Norge.
Avkommet gir informasjon om foreldretrærne
Trærne, slik vi ser dem i skogen, er fenotypen. Denne uttrykker både miljøkomponenter og genetiske komponenter. Det er derfor ikke mulig å bedømme den genetiske del av fenotypen til et tre før avkommet er testet i forsøk. Hvis treet produserer avkom av høy kvalitet, er det svært sannsynlig at treet har gode genetiske egenskaper. Det tar 10 - 15 år å få pålitelige resultater for vekst og klimatilpasning fra et avkomforsøk. Virkesegenskaper må vurderes over noe lengre tid.
Effektiv og bærekraftig bruk av genressurser
Gran (Picea abies) er det treslaget som er best karakterisert genetisk, både når det gjelder provenienser, familier og kloner i Norge. Over 3000 individer er testet i skogplanteforedlingen av gran. På sikt skal denne foredlingspopulasjonen reduseres til cirka 1100 individer, som velges ut etter testing på egenskaper og slektskapsforhold. Tilsvarende, men uavhengige, foredlingspopulasjoner brukes i Sverige og Finland. Det høye antallet individer som inngår i foredlingspopulasjonene, og strukturering innen foredlingssoner, sikrer effektiv og bærekraftig bruk av genetiske ressurser til næringsutvikling.
I forskningsprosjektet SUSTBREED (Approaching advanced-generation breeding in Norway spruce: balancing genetic gain and genetic diversity) som ble avsluttet i 2016, har NIBIO og Skogfrøverket sammen med andre aktører arbeidet om å utvikle en langsiktig strategi for størst mulig genetisk gevinst, som ikke går på bekostning av genetisk diversitet i skogen.