Ungskogpleie

Lauvrydding

Lauvrydding er vanligvis et nødvendig tiltak der målet er å etablere et bartrebestand med høy produksjon av tømmer av god kvalitet. Tidsforbruket ved rydding øker med trehøyden og uttaksstyrken. Sammen med produksjonstapet man risikerer ved utsatt rydding, taler dette for at en på god mark i lavlandet med mye lauvoppslag kommer inn så snart etter planting at høydeveksten i grana aldri hemmes.  På god mark vil det ofte være nødvendig å rydde lauvet flere ganger, og da kan det være fordelaktig å bare fristille grana nok til at høydeveksten ikke settes tilbake, men la det stå igjen så mye lauv at skytingen av nye stubbeskudd og etablering av nye frøplanter hemmes av lysmangel. Det vil redusere arbeidet ved påfølgende rydding.

Avstandsregulering

Et generelt mål med avstandsregulering er «å fristille et riktig antall av de beste treslagene og de beste trærne jevnest mulig fordelt på arealet» (Braastad & Tveite 2000).

Utgangstettheten vil ha betydning for hvilke muligheter en har i ungskogpleien for å regulere treantallet. Gjennom avstandsreguleringen legger en grunnlaget for fremtidig volumproduksjon, samtidig som en kan ha mulighet til å favorisere trær med god kvalitet. Treantallet etter avstandsregulering vil imidlertid ha betydning også for risiko for snø- og vindskader, og avstandsreguleringen kan påvirke råteutvikling i bestandet.

Nedregulering av tretallet vil som regel føre til tap av produksjon. Dersom en gjennom planting har etablert et jevnt bestand med 200-250 planter per dekar er det derfor liten grunn til å redusere tretallet, fordi dette gir lavere volumproduksjon. Hensynet til å ha jevne bestand taler derimot for å regulere der en har tette partier av naturlig foryngelse, slik at minste avstand mellom trærne er 1,5 meter.

Utgangstetthet etter regulering

Beregninger viser at med en utgangstetthet etter avstandsregulering  på 150-250 trær per dekar oppnår man minst 90 % av maksimal verdiproduksjon. Dette er derfor en god pekepinn på hvilken utgangstetthet man bør strebe etter i vanlige bestand. Dersom en har etablert et bestand med 250 til 400 trær per dekar på god mark er det neppe lønnsomt å skjære ned mange av dem, med mindre det er snakk om flekkvis innslag av naturlig foryngelse som står svært tett.

I et tynningsfritt skogbruk kan man følge samme mal som beskrevet over. Det er ikke grunnlag for å anbefale en sterkere nedregulering enn til 150 trær pr dekar.

Tiltaket er diskutert nærmere i rapporten «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» (2017).

Mer om den praktiske utføringen av ungskogpleie finnes i Skogkurs resymé nr. 2 (2014).

Litteratur

Braastad, H. og Tveite, B. 2000. Ungskogpleie i granbestand. Effekten på tilvekst, diameterfordeling, kronehøyde og kvisttykkelse. Rapport fra skogforskningen 11/00. 24 s.