Publikasjoner fra andre institusjoner

Det ble samlet inn spissmus i et skogområde i Kvam, Hordaland i 1997-98. Totalt ble det innsamlet 205 dvergspissmus Sorex Minutus og 129 vanlig spissmus Sorex araneus. Begge artene fantes i et vidt spekter av skogtyper.

Vanlig spissmus manglet på myrer og dvergspissmus
var tilsynelatende fraværende i oreskog. Vanlig spissmus var nokså jamt fordelt over ulike skogtyper, mens fangstene av dvergspissmus var signifikant lavere i lauvskog enn i furuskog, noe som kan tyde på at dvergspissmus delvis blir fortrengt fra lauvskogområdene av vanlig
spissmus.

Man fant ingen åpenbar sammenheng mellom fangster av ledd-dyr (f.eks. insekter og edderkoppdyr) og spissmus. Fangstene av spissmus var svakt korrelert med variasjonen i skogproduktivitet, fuktighet og tredekning. For begge spissmusartene var fangstene størst i juni og juli, med ganske få eksemplarer fanget tidlig vår og seinøst/vinter.

Denne artikkelen gir en oversikt over noen arter biller som er funnet for første gang eller er sjeldne i Norge. Materialet er fra prosjektet ”Miljøregistreringer i skog” (MiS) sitt studieområde i Kvam (Geitaknottene naturreservat) i Hordaland. 

På totalt 76 prøveflater i ulike skog- og myrtyper ble det samlet inn biller med ulike feller og strøfallsprøver. Dette resulterte i et bille-materiale på om lag 35 000 individer fordelt på om lag 400 arter. De fleste artene var vanlig forekommende, men også noen sjeldne arter ble samlet inn.

Arten Axinotarsis ruficollis (Oliver) (Melyridae) blir rapportert som ny i norsk fauna, mens 18 andre arter blir rapportert for første gang på Vestlandet. Totalt blir 91 arter som ikke tidligere er kjent fra indre Hordaland (HOI) omtalt.

I MiS-prosjektet ble det samlet inn ledd-dyr ved å spraye furutrær med et syntetisk insektmiddel (syntetisk pyrethroid, PySekt) med en tåkesprøyte. Enkeltstående furutrær ble sprayet fra bakken
eller de nederste grenene i ca. 10 minutter. Før spraying ble det satt ut oppsamlingsglass med trakter med diameter 30 cm rundt stammen for å samle opp dyr i fra furukronene. Fangsttraktene stod under trærne i ca. en time etter spraying. Sprayingen ble fortatt før soloppgang (mellom kl. 04.00 og 06.00). Det var ikke vind eller nedbør under sprayingen. Sprayingen ble foretatt i studieområdene Kvam og Sigdal. Det ble samlet inn nærmere 30 000 ledd-dyr etter å ha gasset
24 furutrær.

Av dette innsamlete materialet var det nesten 5000 eksemplarer av trips (ordenen Thysanoptera). Av de voksne individene var det to arter som dominerte; Oxythrips bicolor og Oxythrips ajugae.
Denne artikkelen beskriver det andre larvestadiet for disse to artene. Dette larvestadiet for O. bicolor har ikke vært beskrevet tidligere.

Artikkelen rapporterer mosen Scapania glaucocephala (Taylor) som ny for Norden. Ett funn ble gjort i Dalarna i Sverige, mens det andre er gjort i MiS-prosjektets studieområde i Målselv i 1998. 

Mosen ble oppdaget i vestlige Nord-Amerika i 1846, men er i dag kjent på den nordlige halvkule også i Asia og Europa. Fra Europa er den kun rapportert fra Tyskland og Russland.

Habitatet for funnene i Norge og Sverige passer bra i forhold til habitatene beskrevet i Nord-Amerika; læger av lauvtrær i fuktige omgivelser.

Denne artikkelen beskriver nye registreringer av edderkopparter. Materialet er delvis hentet fra MiS-prosjektets spraying av furukroner i Sigdal. (Se bl.a. Thunes et al. 2003). 

En art er ny for Fennoskandia; Saaristoa firma. Tre arter er nye for Norge; Dipoena torva, Entelecara flavipes og Theridion pinastri. Seks arter er nye for Vestlandet; Drassyllus pusillus, Cercidia prominens,  Lasaeola tristis, Heliophanus flavipes, Theridion mystaceum og Sisicus
apertus.

Den første registreringen av Oedothorax agrestis i Sør-Norge og den andre registreringen av Dendryphantes rudis på over hundre år blir rapportert. Utbredelse og habitatpreferanser til artene blir kommentert.
Variasjon i morfologiske karakterer for Philodromus fuscomarginatus og Araneus sturmi er illustrert og kort diskutert.

Mer om edderkopparter knyttet til MiS-prosjektet finner du bl.a. i:
Pommeresche, R. 2000. Spider species and communities in bog and forest habitats in Geitaknottane Nature Reserve, Western Norway. p 199-205 in: S.Toft and N.Scharff (eds.).European Arachnology 2000. Proceedings of the 19th European Colloquium of Arachnology. Aarhus University Press, Århus.

Mer om MiS-prosjektets spraying av furukroner finner du bl.a. i:
Thunes, K. H., Skartveit, J. & Gjerde, I. 2003. The canopy arthropod fauna of old and mature
pine (Pinus sylvestris). – Ecography 26: 490-502.

I MiS-prosjektet ble det samlet inn ledd-dyr ved å spraye furutrær med et syntetisk insektmiddel (syntetisk pyrethroid, PySekt) med en tåkesprøyte. Enkeltstående furutrær ble sprayet fra bakken eller de nederste grenene i ca. 10 minutter. Før spraying ble det satt ut oppsamlingsglass med
trakter med diameter 30 cm rundt stammen for å samle opp dyr fra furukronene. Fangsttraktene stod under trærne i ca. en time etter spraying. Sprayingen ble fortatt før soloppgang (mellom kl. 04.00 og 06.00). Det var ikke vind eller nedbør natta før eller under sprayingen. Sprayingen ble foretatt i studieområdene Kvam og Sigdal.

Denne artikkelen beskriver funn av to nye arter av knott (Diptera: Ceratopogonidae) i materialet fra MiS-prosjektets studieområde i Sigdal. De to artene beskrives med tekst og tegninger, og de gis latinske navn; Brachypogon norvegicus og Dasyhelea norvegica.

Se også artikkelen:
Hagan, D. V., Hassold, E., Kynde, B., Szadziewski, R., Thunes, K. H., Skartveit, J. & Grogan, W. L. 2000. Biting midges (Diptera:  Ceratopogonidae) from forest habitats in Norway . – Polskie Pismo Entomologiczne 69: 465-476.

Mer om gjennomføringen av undersøkelsen finner du i:
Thunes, K. H., Skartveit, J. & Gjerde, I. 2003. The canopy arthropod fauna of old and mature pine (Pinus sylvestris). – Ecography 26: 490-502.

I følgende artikkel er det en nyere oppdatert oversikt over alle artene som ble funnet i undersøkelsen: Thunes, K. H., Skartveit, J., Gjerde, I., Stary, J., Solhøy, T., Fjellberg, A., Kobro, S., Nakahara, S., Strassen, R. Z., Szadziewski, R., Hagan, D. V., Hassold, E., Kynde, B., Grogan Jr., W. L., Jonassen, T., Aakra, K., Anonby, J., Jensen, L. G., Aukema, B., Michelsen, V., Haenni, J. P., Heller, K., Emeljanov, A. F., Bloszyk, J., Douwes, P., Berggren, K., Franzen, J., Disney, R. H. L., Johanson, K. A., Mamaev, B., Podenas, S., Andersen, S., Gaimari, S. D., Narchuk, E., Søli, G. E. E., Papp, L., Midtgaard, F., Andersen, A., von Tschirnhaus, M., Bächli, G., Olsen, K. M., Olsvik, H., Földvári, M., Raastad, J. E., Hansen, L. O. & Djursvoll, P. 2004. The arthropod community of Scots pine (Pinus sylvestris L.) canopies in Norway. – Entomologica Fennica 15:65-90.

Artikkelen beskriver en undersøkelse i MiS-prosjektets studieområde i Kvam. Undersøkelsen tar for seg edderkopper og edderkoppsamfunn i ulike miljøer. Materialet ble samlet inn med fallfeller (Barberfeller) på 50 ulike steder i studieområdet. Disse stedene ble valgt ut etter
dominerende vegetasjonssamfunn. 7 steder ble valgt på treløs myr, 15 steder i glissen furuskog, 12 steder i blåbærfuruskog, 15 steder i lauvskog og ett sted i plantet granskog.

I alt ble det samlet inn 16 628 voksne edderkopper, fordelt på 154 arter fra 19 familier. Antall arter på hvert undersøkelsessted varierte mellom 21 og 51. 

Det ble klassifisert fem ulike edderkoppsamfunn; samfunn på åpne myrområder, samfunn i åpen, glissen skog, samfunn i skyggefull furuskog, samfunn i fuktig lauvskog og samfunn i tørr lauvskog. Statistisk behandling av datasettet viste en god korrelasjon mellom edderkoppsamfunnene og vegetasjon. Miljøvariabler som produksjonsevne (bonitet), jordfuktighet, kronedekning av trær eller busker, så vel som varmeindeks viste statistisk signifikant samvariasjon med gradienten i edderkopparter funnet i de ulike vegetasjonstyper.
Gonatium rubens var typisk for de åpne områdene (myr og åpen furuskog), mens Gonatium rubellum var typisk i blåbærfuruskogen og i lauvskogen. Pirata hygrphilus og Notioscopus sarcinatus var typiske på myrene.

Det ble registrert tre nye arter for Norge i undersøkelsen; Euophrys frontalis, Maro lepidus og Porrhomma oblitum.

Dette er en hovedfagsoppgave ved UiB. Feltarbeidet for oppgaven er gjort i MiS-prosjektets studieområde i Kristiansand. Temaet for oppgaven er en studie av landsnegl og forholdet til noen miljøvariabler i en skog i
nemoral sone bestående i hovedsak av furu og eik, men også med innslag av flere lauvtreslag som bjørk, alm, osp, ask, or, hassel, lønn og lind. Gran opptrer kun som spredte enkelt-trær.

Det ble samlet inn såldprøver av strøfall, hvor alle snegler ble plukket ut og artsbestemt. Totalt 2869 individer ble samlet inn, fordelt på 25 ulike arter. 

Datasettet ble analysert i forhold til artenes utbredelse og et sett med miljøvariabler. I denne undersøkelsen fant man at skogtype og produktivitet var blant de viktigste miljøvariablene. Det ble identifisert en gradient fra fattig eik/furuskog til rikere lauvskog i forhold til forekomst og artsmangfold av snegl. I den fattige delen av gradienten fant man arter som Nesovitrea hammonis, Columella aspera, Discus rotundatus, Punctum pygmaeum, Euconulus fulvus og Vitrina pellucida.

I de rikere habitatene var fremdeles disse artene til stede, og dominerer også ofte her, men i tillegg dukker mer krevende arter av snegl opp. Blant disse nevnes Cochlicopa lubrica, Columella edentula, Vertigo pusilla, Vertigo substriata, Aegopinella nitidula og Aegopinella pura

Undersøkelsen har vurderte småskala utbredelse av snegl i furuskog på Vestlandet for å se på faktorer som påvirker artsrikdom og forekomst. Man ønsket også å kunne si noe om treffsikkerheten av å bruke snegl som indikator for biologisk mangfold.

Det ble samlet inn 26 prøver som inneholdt 602 snegl fordelt på 19 arter. Det var særlig to arter som var særlig høgt representert i materialet (Nesovitrea hammonis og Columella aspera). 

Det var særlig i habitater med bart fjell med hyller og skrenter, og habitater med strøfall fra hassel, osp og rogn som hadde den største artsrikdommen og de største forekomstene. Områder med bjørk, or og selje hadde en lavere artsrikdom. De områdene som hadde størst artsrikdom og de største forekomstene, hadde også høgest pH.

I studieområdet ble det konkludert med at pH og de faktorer som påvirker denne, som f.eks. forekomst av kalsium, er en av de viktigste faktorene som påvirker småskalautbredelsen av snegl. Av de mer sjeldne artene som ble funnet i studieområdet, ble disse funnet i områder med
høg pH. En annen viktig faktor som påvirker forekomsten av snegl, var forekomsten av lauvtrær. Strøfall fra lauvtrær vil påvirke kvaliteten på tilgjengelig næring. Andre studier påpeker også viktigheten av fuktighet og jordkjemi. 

Undersøkelsen viste en sammenheng mellom lokal vegetasjonstype og småskalautbredelsen av snegl, men samtidig er det mange andre faktorer som påvirker denne. Dette gjør at snegl ikke er spesielt godt egnet som indikator på biologisk mangfold.

Dette er en hovedfagsoppgave ved UiB. Feltarbeidet ble foretatt i MiS-prosjektets studieområde i Kvam. Nedenfor refereres et utdrag fra oppgavens konklusjoner. 

Det ble funnet 16 628 voksne edderkoppindivider fordelt på 154 arter og 19 familier. Linyphiidae er den største familien, basert på både artsantall og individantall. Nye arter for Norge funnet i dette studiet er Euophrys frontalis (Salticidae), Maro lepidus (Linyphiidae) og Porrhomma oblitum (Linyphiidae).

I studieområdet ble fem hovedgrupper av edderkoppsamfunn funnet. Hvilke faktorer som i hvert tilfelle totalt er viktigst som forklaring på hvorfor ulike edderkoppsamfunn er sammensatt som de er, kan man bare komme med antydninger om, da ikke alle potensielle faktorer kan
registreres. Resultatene fra dette studiet indikerer at bonitet, fuktighet, busksjiktets dekningsgrad, tresjiktets dekningsgrad, temperatur og helning er viktige miljøvariabler. Strukturer/arkitektur i habitatene både på stor og liten skala er i tillegg helt avgjørende, både direkte og indirekte via innvirkning på mikroklima, for hvilke edderkopparter som dominerer og i hvilke samfunn man får i ulike vegetasjonstyper.

Resultatene indikerer at fuktighet og temperatur er de viktigste forklaringsfaktorene for fordeling av edderkoppsamfunn. Artsantallet på de ulike lokalitetene varierte fra 21 til 50, med gjennomsnittlig færrest arter i edelløvskogene (27 arter) og flest i røsslyngfuruskogene (43
arter).

Noen arter kan muligens brukes som indikatorer for de ulike samfunnene, men de fleste artene har utbredelse i mer enn en vegetasjonstype og indikerer dermed bare i form av hvor de har sine
tyngdepunk

Dette er en hovedfagsoppgave ved UiB. Feltarbeidet ble foretatt i MiS-prosjektets studieområde i Kvam. Nedenfor refereres sammendraget fra oppgaven:

Sammenhengen mellom forekomst av skallbærende snegl og ulike miljøvariabler ble studert i kystfuruskog med innslag av edelløvskog i Kvam Herad i Hardanger (Hordaland) i 1997. Sneglene ble samlet inn ved sålding av strølaget. Det ble foretatt en undersøkelse av fordeling av
snegl på stor skala, og en undersøkelse av fordeling på liten skala. I undersøkelsen av fordelingen av snegl på stor skala ble det samlet inn materiale fra 38 ruter i området, hver på 50x50 m.

Prøvematerialet inneholdt 5793 levende individer fordelt på 25 arter. Regner man med
døde individer ble det funnet 7173 individer fordelt på 26 arter.

Det ble påvist en gradient fra barskog til edelløvskog, med færrest arter og individer i de fattige barskogsområdene og flest arter og individer representert i edelløvskogen. De artene som var til stede i barskog, var også representert i løvskog. Nesovitrea hammonis og Columella aspera ble funnet i alle rutene, mens Euconulus fulvus og Punctum pygmaeum bare manglet i henholdsvis tre og fem ruter med høy bonitet (mål på jordens produktivitetsevne). 

Diameter på de største almetrærne (Ulmus glabra Huds.) i rutene var variabelen som hadde høyest forklaringsverdi når det gjaldt rutenes artsinventar, dvs. antall individer av hver art. Denne variabelen var sterkt interkorrelert med bonitetsverdiene. Bonitet kom ut som den variabelen som best forklarte artsrikheten, altså antall arter i hver rute. 

I undersøkelsen av fordeling av snegl på liten skala ble en av edelløvskogsrutene undersøkt nærmere 7. november 1997. Det ble sett på om fordeling av snegl varierte oppover en 24 meter lang dalside med en helning på ca. 30^o. Prøvene ble tatt separat oppå og mellom steinblokker for å se om det var forskjell i fordeling av snegl mellom de to habitatene. Det var ikke signifikante forskjeller i sneglesamfunnet oppover dalsiden, men artssammensettingen oppå stein skilte seg
klart fra den mellom stein. N. hammonis dominerte oppå steinene, mens C. tridentatum, Columella edentula og Aegopinella pura var representert med flere individer mellom steinene enn oppå steinene. Det ble målt pH i materialet fra liten skala, men det ble ikke påvist at variasjonen av pH i intervallet 4,88-6,16 hadde signifikant innvirkning på fordeling av snegl i
dalsiden.

Dette er en liten artikkel som rapporter om nye funn av mosen grønnsko Buxbaumia viridis i MiS-prosjektets to studieområder i Sigdal og Ringerike.

Se også: Blom, H. H., Gaarder, G., Hassel, K. & Prestø, T. 2001. Mer om grønnsko Buxbaumia viridis i Norge – hvor godt kjenner vi dens utbredelse? – Blyttia 59: 44-50.

Tre nye krattfluer Calliopum elisae (Meigen, 1826), C. simillimum (Collin, 1933) og Tricholauxania praeusta (Fallèn, 1820) (Lauxaniidae, Diptera) nye for Norge, samt nye funn av arten Pachycerina seticornis (Fallèn, 1820).

Krattfluer, fam. Lauxaniidae (Diptera), er svært vanlige fluer i norsk fauna. Familien har likevel vært lite omtalt og undersøkt her i landet. Tre arter rapporteres fra Norge for første gang: Calliopum elisae (Meigen, 1826) er funnet på seks lokaliteter i Østfold, Akershus, Vestfold og
Buskerud. C. simillimum (Collin, 1933) er funnet i Østfold og Akershus. Tricholauxania praeusta (Fallèn, 1820) er funnet på fire lokaliteter i Rogaland og Hordaland. Disse tre artene rapporteres fra Sverige, og er i følge litteraturen vanlige lengre sør i Europa. Pachycerina seticornis (Fallèn, 1820) er funnet på 11 nye lokaliteter nord til Nord-Trøndelag. Arten er hittil bare kjent fra en lokalitet på Frogner i Oslo. Dette funnet er ikke tatt med i nyere oversikter, og lokaliteten sentralt i Oslo kan være ødelagt i dag.

Denne artikkelen omtaler og viser på kart utbredelsen, basert på 79 individer fra 16 lokaliteter, til gressfluen Opomyza lineatopunctata i Norge. Utbredelsesområdet er begrenset til kyst- og fjordområder i Sør/Sørvest-Norge. Utenfor dette området har arten vært ettersøkt, men er ikke funnet.

Opomyza lineatopunctata har to avgrensede utbredelsesområder på den skandinaviske halvøy. I tillegg til Sør/Sørvest-Norge finnes den sørøst i Sverige. Forklaringen på dette kan kanskje være at Opomyza lineatopunctata kan ha hatt to separate innvandringsruter etter istiden

Dette er en kort artikkel som omtaler funnet av en ny art krattflue Pachycerina pulchra (familie Lauxaniidae) for Fennoskandia. Ett hunnlig eksemplar av arten ble fanget i en felle i studieområdet til MiS-prosjektet i Kvam i tidsrommet 22.11.97 til 23.04.98.

I Europa er denne arten tidligere bare kjent fra Tyskland, Østerrike, Polen og Ungarn.