Utskrift
Bruk av bærende trekonstruksjoner for større og høyere bygg er forholdsvis nytt i Norge. Ved bygging av større og høyere trehus er det behov for å vurdere andre treprodukter og løsninger enn det som har vært vanlig for mindre bygg i tre som er basert på lette trekonstruksjoner (bindingsverk).
Knut Magnar Sandland
Forsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 924 52 344 knut.magnar.sandland@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
SWECO
Bruk av bærende trekonstruksjoner for større og høyere bygg er forholdsvis nytt i Norge. Ved bygging av større og høyere trehus er det behov for å vurdere andre treprodukter og løsninger enn det som har vært vanlig for mindre bygg i tre som er basert på lette trekonstruksjoner (bindingsverk). Det er etterhvert kommet mange treprodukter, konsepter og løsninger som er tilpasset for bruk i større bygg og konstruksjoner. I Norge har vi lange tradisjoner for bruk av av limtre i større konstruksjoner, blant annet fra idrettshaller og brokonstruksjoner. Verdens høyeste trebygg, Mjøstårnet i Brummundal er basert på hovedbærende konstruksjon i limtrefagverk. I Norge er standard limtreklasse GL30c. Limtre kan produseres i mange ulike dimensjoner og lengder. Limtre kan også erstatte heltrekonstruksjoner i bindingsverksvegger, bjelkelag og som sperrer i tak. Det er da ofte ikke nødvendig med full bredde på limtre og det kan benyttes såkalt splittet limtre som har mindre bredde. Splittet limtre er normalt i fasthetsklasse GL28c.
Heltrekonstruksjoner i form av sammensatte konstruksjoner som f.eks. takstoler og gitterbjelker kan også benyttes i større bygg. Disse er satt sammen med spikerplater som vil ha begrenset brannmotstand. Det finnes løsninger med «bunta takstoler», dvs. med flere takstoler satt sammen til en bunt som kan ivareta brannmotstand R60.
Massivtreelementer med sin opprinnelse fra brodekkekonstruksjoner (tverrspente brodekker) har de siste årene fått mye oppmerksomhet og blitt brukt i mange av de større treprosjektene rundt om i verden. Massivtreelementer kan benyttes til mange konstruktive formål og kan samtidig utgjøre synlig overflate i bygg. Massivtreelementer er en samlebetegnelse for elementer som settes sammen med kryssende sjikt. Sammenføyningen mellom sjiktene kan være med lim, dybler, spiker, skruer. Normalt sett er det massivtreelementer hvor sjiktene limes sammen som benyttes i de fleste byggeprosjekter med tre. Egenskapene til massivtreelementer varierer avhengig av oppbygging og limtype og det er derfor viktig å sjekke produsentenes tekniske dokumentasjon i form av ETA (Europisk Teknisk Godkjenning) eller nasjonale godkjenninger (SINTEF Byggforsk).
Som et alternativ til bjelker/søyler i limtre og massivtreelementer finnes det finerbjelker/søyler og finerplater som kalles LVL. Disse har i praksis de samme bruksområder som limtre og massivtreelementer. Men LVL plater leveres ikke i like tykke tykkelser som massivtreelementer. I bjelkelag eller tak kan det benyttes ribbedekker eller kassetter bestående av finerbjelker i statisk samvirke med plater på en eller begge sider.
Ved utviklingen av nye treprodukter og løsninger er det mye behov for rasjonelle sammenføyninger i knutepunkter mellom de ulike tredelene i et trebygg. Det er etter hvert kommet mange nye løsninger på markedet for sammenføyninger av tre. I finne gode og optimale løsninger for sammenføyninger i trebygg er en utfodring som det er viktig å tenke på i tidlig fase. Om knutepunktet er eksponert for brann eller ikke påvirker valg av løsning. I tillegg er det viktig å vurdere dimensjoner på de bærende tredelene i sammenheng med knutepunkter slik at det er sikret tilstrekkelig tretverrsnitt for å få plass til forbindelsesmidlene som skal benyttes i knutepunkter.
Det er ofte lurt å se litt på hva som er gjort tidligere, både av konsepter og prinsipper for bærende trekonstruksjoner i Norge og utlandet for å se litt på hvilke erfaringer og løsninger som legges til grunn. Men det er viktig å være klar over at det kan være ulike tradisjoner, erfaringer sammen med nasjonale regler og krav som påvirker valg av system og løsninger. I tillegg vil klimamessige forhold og variasjoner mellom ulike land medføre at en løsning som fungerer i et land ikke nødvendigvis er direkte overførbar til et annet land.
I Norge er det også store klimavariasjoner mellom ulike deler av landet, noe som medfører at ikke alle løsninger vil fungere like godt overalt i Norge.
SWECO
Tradisjonelt har det både i utdanningen og i rådgiverbransjen ikke vært stort fokus på store bærende konstruksjoner i tre for større bygg. Produsentene av tre og trekonstruksjoner i Norge har mye erfaring og kunnskap i bruk av tre, også for større konstruksjoner. Spesielt innenfor limtreprodusentene er det lang og stor erfaring rundt bruken av limtre i større konstruksjoner med bakgrunn i idrettshaller og brokonstruksjoner. Denne kompetansen er det viktig å dra meg seg inn i treprosjekter ved å ha en dialog i tidlig fase med leverandørene både i forhold til muligheter og begrensninger, dimensjoner, lengder og prinsipper for sammenføyning i knutepunkter.
Ved bruk av andre produkter som takstoler, gitterbjelker, massivtreelementer og LVL er det også lurt å innvolvere leverandørene av disse produktene, da disse sitter på mye kunnskap og kompetanse som det er lurt å at med i videre i prosessen rundt bruken av disse produktene/løsningene.
Kompetansen for bruk av bærende trekonstruksjoner i større bygg i tre har tidligere ikke vært et satsingsområde i de rådgivende miljøene. Men med økende fokus på bærekraft og nye muligheter med høye trebygg har de fleste rådgivende miljøer utviklet denne kompetansen i større grad enn tidligere.
Men med økende fokus på bærekraft og nye muligheter med høye trebygg har de fleste rådgivende miljøer utviklet denne kompetansen i større grad enn tidligere. Det er etterhvert mange rådgivere som har veldig god kompetanse og erfaring på trekonstruksjoner og prosjektering.
For at trebygg skal bli mest mulig rasjonelle og kostnadseffektive er det viktig å få inn trekompetansen i tidlig fase. Ulike type bærende trekonstruksjoner har ulike egenskaper og muligheter og det er viktig å få på plass et rasjonelt bærende byggesystem i tre i tidlig fase for å oppnå de ønskede målsettinger i prosjektet.
For trebygg er det viktig å ha god tverrfaglig forståelse for de andre fag som skal inn i bygget. Dette gjelder spesielt med hensyn til fagområdene byggeteknikk, brann og lyd som henger veldig sammen i treprosjekter.
NORSUS
I byggeprosjekter kan det stilles ulike krav til produktdokumentasjon, beregninger og klassifiseringer av bygg. Det varierer med ulike aktører om hvilke krav som stilles, men det kan også varierer fra prosjekt til prosjekt hvilket ambisjonsnivå som det er på miljøprestasjon. Det er utviklet flere varianter av miljøkrav til byggeprosjekter fra for eksempel BREEAM-NOR, Futurebuilt, Statsbygg, offentlige anskaffelser (DIFI-kriterier) og Svanemerke. Under finnes en kort forklaring for noen av de aktuelle miljø- og klimakravene som kan være relevant for byggeprosjekter.