Sneglenes taksonomi

De fleste bløtdyrene finnes i havet, men noen er også vanlig i ferskvann og på land. Bløtdyr er den nest største rekken av virvelløse dyr, med cirka 50 000 beskrevne arter. Bløtdyrene omfatter alt fra 1 millimeter høye snegler til den nesten 20 meter lange kjempeblekkspruten. I Norge kjenner vi til cirka 800 arter, hvorav omlag 500 er snegler. De fleste snegleartene finnes i havet og strandsonen, mens omlag 96 arter lever på land eller i ferskvann, og kalles landsneglearter. 

Tre underklasser

Snegler (Gastropoda) er den største av bløtdyrgruppene. De har bred flat fot, hode med tentakler og øyne, alle har raspetunge. Snegler har enten et skall eller mangler skall. Som den eneste bløtdyrgruppen har noen også erobret land med stor suksess. Tradisjonelt deles sneglene inn i tre underklasser, ut fra om de har gjeller eller "lunger" og hvordan gjellene er plassert:

• Forgjellesnegler (tidligere Prosobranchia),
• Bakgjellesnegler (tidligere Opisthobranchia) og
• Lungesnegler (Pulmonata).

Slektskapet mellom gruppene er ikke avklart og den systematiske inndelingen er under konstant revisjon. Noen deler inn gruppene hovedsakelig basert på ytre og indre morfologiske karakterer hos snegler. En annen nyere systematisk inndeling deler gruppene på en annen måte, basert på sneglenes innbyrdes slektskap hvor det er tatt i bruk analyse av DNA og RNA. Dette har bidratt til en økt forståelse (og forvirring!) av systematikken. og gir en inndelingen som har som mål å følge sneglenes evolusjon.  

Nedenfor har vi fulgt den gamle inndelingen (tatt fra Hågvar 1995), men har satt inn oppdatert navn der dette er kjent og brukt (Olsen, 2002) for de norske landlevende (terrestre) snegler. I tidligere underklasse Pulmonata, nå en orden innunder Orthogastropoda, har vi tatt med alle kjente norske arter. Stylommatophora som tidligere hadde rang av orden er rykket ned til underordens nivå (under Pulmonata).      

RIKE FLERCELLETE DYR (ANIMALIA - METAZOA)  

UNDERRIKE EKTE FLERCELLETE DYR (EUMETAZOA)  

REKKE BLØTDYR (MOLLUSCA)  

Klasse Snegler (Gastropoda)            

1. Underklasse Forgjellesnegler (tidligere: Prosobranchia, nå Eogastropoda, Orthogastropoda). Alle har skall, anuskappe og gjelle sitter foran. Når dyret trekker seg inn i sneglehuset, stenger lokket igjen skallåpningen som beskytter og hindrer vanntap. De fleste er forgjellesneglene er særkjønnete. Hovedmengden finnes i havet, noen få i fersk vann og hos oss ingen landformer. De vanligste skallbærende sneglene i havet tilhører denne gruppen.  

Eksempel på marine forgjellesnegler: Strandsnegl (Littorina-arter), flere arter fordeler seg etter et bestemt mønster i tidevannssonen: L. saxatilis varierer i farge og form sitter i øvre del av fjæra, kommer sjelden under vann. En annen art, vanlig strandsnegl (L. littorea), sitter litt lenger nede i fjæra på svaberg og tang. Nedenfor den midtre fjæra sitter den mindre, mer flate og gule arten L. littoralis = L. obtusata. Alle de tre strandsnegleartene spiser alger og finnes langs hele norskekysten.              

2. Underklasse Bakgjellesnegler (tidligere: Opisthobranchia, nå  Orthogastropoda). Alle artene finnes i saltvann. Vi ser de ikke så ofte som forgjellesneglene. Bakgjellesneglene er hermafroditter og det finnes arter med og uten skall.  

Eksempel på bakgjellesnegler: Vingesnegler, svømmer fritt omkring i havet, med deler av foten som er blitt finnelignende. Kruttåte (Limacina retroversa) og flueåte (Limacina helicina) har tynt spiralsnodd skall og er viktig næringskilde for planktonspisende fisk (blant annet sild).  

3. Underklasse Lungesnegler (tidligere: Pulmonata, nå Orthogastropoda). Pulmonata regnes nå som orden (Stylommatophora, eller landsneglene, tidligere orden nå rykket ned til underordens nivå). Lungesneglene er tilpasset landlivet, selv om noen senere har erobret ferskvann. De mangler gjeller. Kappen i kappehulen har rik blodforsyning og fungerer som en lunge. De fleste lungesneglene har tynt spiralsnodd skall, alltid uten lokk, men skallet kan også være redusert eller mangle. De er hermafroditter og legger egg som klekker som larve. Lungesnegler spiser hovedsakelig plantekost. De finnes mest på land og i ferskvann. Vi kan dele denne underklassen i ferskvannsformer, skallbærende former og nakne former.  

Eksempel på Lungesnegler, ferskvannsformer: Damsnegler (Lymnaeidae) inneholder slekten Lymnaea spp. som har relativt høyt, snodd skall. L. truncatula, eller leveriktesnegl, er mellomvert for stor leverikte og finnes i myrer, grøfter og langs bredden av innsjøer og elver. Skallbærende former: Hagesnegler (Cepaea spp.) er gule, ofte med brunstripet skall. Vinbergsneglen (Helix pomatia) som er spiselig, finnes ikke naturlig hos oss, men er utsatt noen steder. Nakne former - snegler uten skall: herunder har vi skogsnegler (Arion artene f.eks. brunskogsnegl) og kjølsnegler (Limacidae).