Fysiske bekjempelsesmetoder
Det er flere fysiske bekjempelsesmetoder som benyttes innen integrert plantevern. Eksempler på disse er mekanisk og termisk ugrasbekjempelse, dekking med fiberduk og bruk av gjerder for utestenging av skadedyr, og varmebehandling av småplanter og såkorn.
Mekanisk ugrasbekjempelse
Ved radrensing løsnes, rives opp, skjæres av eller begraves ugraset av faste eller roterende tinder, kniver og/eller ulike typer skjær eller børster som er montert på en ramme. Vanlig ugrasharv kan også brukes i noen radkulturer, men da arbeider den jorda både i og mellom radene.
I kornåker er det ugrasharv, også kalt langfingerharv som er vanligst. Styrken til ugrasharva er at nyspirt frøugras som står i kornrada også blir bekjempa. Svakheten er at ugrasharving ikke virker på lysskudd av flerårig ugras som åkertistel, åkerdylle og kveke. Det er også utstyr for radrensing i korn sådd med stor radavstand f.eks 25 cm. Med slikt utstyr kan flerårig ugras kontrolleres, men det åpne kornbestandet gir gode vilkår for frøugraset. Skal en få til radrensing i korn med vanlig radavstand trengs det meget nøyaktig styring av utstyret. Det arbeides med kamerastyring og nøyaktig GPS-styring av radrensere i korn.
For åkertistel, og kanskje òg noen andre arter med dypt rotsystem, ser det ut som de viktigste skudda kommer fra dyp der jorda ikke bearbeides med harv eller plog og må i tilfelle snittes til rett tid med et redskap som går dypt nok. Prototypen på en tistelrotkutter har tre skjer som går ved siden av hverandre, med «venger» som skjærer over ugrasrøttene i hele bredda traktoren kjører.
Utestenging av skadedyr
Den formen for fysisk kontroll av skadedyr som er best kjent og mest utbredt, er bruk av fiberduk eller insektnett som legges over kulturen, slik at flyvende skadedyr på søken etter vertsplanter ikke kommer til. Det er en forutsetning at skadedyret ikke allerede er tilstede når kulturen dekkes over, da kan dekkingen få motsatt virkning. Hvis kulturen er dekket over slik at det ikke finnes inngangsmuligheter for skadedyret, kan denne metoden være svært effektiv. For noen kulturer vil klimaendringen under duk/nett være gunstig for vekst, for andre ikke.
Fysisk barriere mot soppsykdommer
I søtkirsebær blir det brukt fysisk dekking med plast for å holde fruktene så tørre som mulig. Dette hindrer at fruktene sprekker og gjør forholdene så lite gunstige som mulig for angrep av soppsjukdommer (for eksempel gråskimmel, monilia og skjeggmugg).
Fjerning av infisert plantemateriale
For mange soppsykdommer er fysisk fjerning og destruering av infisert plantemateriale helt nødvendig for å hindre spredning. Eksempel på dette kan være fjerning av infiserte frukter eller bær, se over, men også greiner eller skudd. I de fleste tilfeller er det nok å få smitten ut av feltet, men i enkelte tilfeller bør infisert materiale brennes.
Varmebehandling
Varmebehandling har lenge vært brukt til desinfisering av planter til utplanting, f.eks. jordbærplanter som kan være infisert med jordbærmidd. Det er her viktig å vite hva plantematerialet tåler. Skadedyr (f.eks. trips) i veksthuskulturer kan drepes ved å varme opp veksthuset. Det er svært viktig at luftfuktigheten holdes så lav som mulig, og at den aktuelle temperaturen oppnås alle steder hvor skadedyr kan gjemme seg. Jordlevende skadedyr, f.eks. trips-nymfer kan også drives fram fra jorda og sultes ut ved oppvarming til i en til to uker. Jord kan også dampes ned til 5-10 cm dybde for å drepe jordlevende skadedyr.
Mot enkelte soppsjukdommer vil også varmebehandling ha effekt, men mange plantepatogene sopper vil kreve temperaturer som er så høye at plantene tar skade av det. Et eksempel på en sykdom der varmebehandling er mulig, er Phytophthora infestans (tørråte i potet). Riktig utført vil varmebehandling av settepotetene drepe soppsmitten uten å skade potetene.
Flamming mot ugras
Flamming med gass (propan) er en kjent metode særlig i økologisk dyrking for bekjemping av små, ettårige frøugras før kulturvekstens oppspiring, bl.a. i gulrøtter, pastinakk, løk og andre vekster med langsom oppspiring og etablering. Flamming benyttes ofte til å svi ned ugraset i falsk såbed, som praktiseres for at flere ugras skal få tid til å spire før kulturplantene.