Ville nytteplanter
De viktigste nytteplantene i vår ville flora er engvekster av gras og kløver, ville bær, en del prydplanter, spesielt av busker og trær, samt krydder og medisinvekster. Av Europas ca 30.000 viltvoksende plantearter kan ca to tredjedeler betraktes som nytteplanter.
Av de ville plantene i norsk flora er det ville bær som har hatt størst interesse, og norsk natur kan oppvise mange spennende arter. De mest kjente er naturligvis blåbær, tyttebær og molte, som alle tidvis har vært gjenstand for utvalg og dyrkingsforsøk, i tillegg til at de har vært viktige i matauk.
Etterhvert har også både nye smaksmuligheter og helsemessige egenskaper økt interessen for mange ville bær. Eksempler er tindved, åkerbær, slåpetorn, krekling og tranebær. Den genetiske variasjonen i disse artene er sannsynligvis stor i vårt land, men foreløpig er den lite undersøkt.
Folkemedisin og krydder
Av krydder og medisinplanter finnes over hundre med dokumentert og aktuell bruksverdi. Mange flere er brukt i folkemedisin og i andre kulturhistoriske sammenhenger.
Hvilke planter som får betegnelsen nytteplanter kan være vanskelig å definere. Det kan nevnes at det nylig avsluttede EU-prosjektet PGR-Forum (se lenke nedenfor) konkluderte med at 20.000 av Europas 30.000 plantearter kunne regnes som nytteplanter i den forstand at de hadde "socio-economic interest". Det betyr at planten selv, eller en nærstående art som gjorde arten aktuell i planteforedling, har en eller annen økonomisk eller kulturell bruksverdi.