Hopp til hovedinnholdet

Bøk - en kulturvekst?

Bøk_John-Y.-Larsson

Bøkeskogene er på frammarsj i Norge. Blåbær bøkeskog på Lindås, Hordaland. Foto: John Y. Larsson.

Bøkens utbredelse i Norge, med klart adskilte forekomster i øst og vest, er egnet til å pirre interessen hos noen og enhver. Og hvordan er bøken kommet til Norge?

Mest bøk finnes i Vestfold der den er et ganske vanlig syn. I tillegg finnes det en liten populasjon på Seim nord for Bergen, som attpåtil er verdens nordligste. Disse forekomstene er isolert fra bøken ellers i Skandinavia, både nå og historisk.

Et ungt treslag

Fra hovedutbredelsene i Vestfold og i Nord-Hordaland har bøk mange steder spredt seg videre og blir stadig vanligere i kyststrøkene. Datering av pollen har vist at bøken på Seim etablerte seg 500-1000 år etter Kristus, mens bøken i Vestfold er datert til 650 - 800 etter Kristus.

Dette gjør bøk til vårt yngste treslag. Nøtteskriken har størst betydning for naturlig spredning av bøk, men fuglespredning utover noen kilometer har ikke vært påvist.

Mat og virke

Gjenstander laget av bøk ble funnet i Osebergskipet som ble gravlagt i Vestfold på 800-tallet. Bøkenøttene ble den gang brukt som grisefôr, og i nødstider tjente de også som menneskeføde, selv om de etter sigende var tunge å fordøye og ga hodepine. I det hele tatt ser vi en tett kobling mellom bøk og menneske gjennom historien.

I jordbrukets barndom ble skogen svidd av for å gi plass til nytt åkerland, og dette har medvirket til bøkens spredning. For eksempel viser studier i Skåne at rydding og brenning av skog i jordbrukets barndom var viktig for den etableringen og spredningen av bøk som foregikk der for 1000-3000 år siden. Åpning av skogen og blottlegging av mineraljorden etter en brann bedrer spirebetingelsene betydelig.

Kom med jordbruket

Når vi setter bitene sammen tegner det seg altså et klart bilde av bøk som en kulturvekst. Ikke bare har den vært mye brukt både som mat og virke. Bøkeskogen på Seim ble etablert etter at jordbruket ble innført, og det tyder på at bøken ble plantet med hensikt - kanskje brakt med vikinger og lagt i jorden i påvente av fremtidig "avling". Det samme gjelder trolig bøken i Vestfold siden det ikke finnes holdepunkter for naturlig spredning til dette området. Datidens tette handelskontakt mellom Danmark og Vestfold styrker denne antagelsen.

Trær som kulturarter

Kultivering av jordbruksvekster har en lang historie som går omtrent 10 000 år tilbake. Det finnes også mange eksempler på trær som langt tilbake i historien er flyttet over store avstander fordi de etter hvert fikk en fundamental betydning i husholdning og matvareforsyning. Eksempler på dette er oliven, kastanje og valnøtt.

Vi tenker gjerne om våre treslag som naturlige i den forstand at de gjennom slekters gang har spredt seg gradvis og ved egen hjelp til Norge etter istiden. Kanskje må vi justere litt på denne forestillingen. Innvandringen og utbredelsen av hassel er trolig knyttet til menneskelig aktivitet i steinalderen på grunn av de næringsrike nøttene. Senere var norske hasselnøtter handelsvare og ble solgt både innenlands og utenlands.

Bøk-3_Åsmund-Asdal.jpg
Bøken blomstrer. Foto: Åsmund Asdal
Om artikkelen

I Kulturminneåret 2009 inviterte Norsk genressurssenter et utvalg av sine samarbeidspartnere til å velge en spesiell kulturminneplante og skrive en tekst om denne til spalten "Ukas kulturminneplante". Tekstene ble hentet frem og publisert på nytt på nibio.no i 2020

Forfatteren:

Tor Myking er forsker og avdelingsleder i NIBIO, divisjon for skog og utmark ved kontoret i Bergen. Han er involvert i prosjekter og oppgaver knyttet til genressurser hos skogtrær, bl.a. i samarbeid med Norsk genressurssenter og hos Nordisk genressurssenter, NordGen.

Bøk-2_NIBIO.jpg
Bøk forekom opprinnelig i to områder i Norge, i Vestfold og i Nord-Hordaland. Disse forekomstene er isolert fra utbredelsen i resten av Skandinavia. Foto: Skog og landskap
Les mer om bøk
Bøk-4_Tor-Myking.jpg
Høstblader av bøk. Foto: Tor Myking

Er bøk naturlig i Norge?

Også når det gjelder bøk i Norge tyder det meste på at det var våre forfedre som tok den med seg over Skagerrak, dyrket den, og senere høstet den - som en kulturplante. Spørsmålet som melder seg er naturligvis om vi da kan anse bøk som et naturlig treslag.

Det er nok avhengig av øynene som ser. De fleste vil uansett enes om at bøk er et vakkert og kjært innslag i norsk flora som vi ikke vil være foruten. Dessuten kan det vise seg å være vanskelig å trekke klare grenser mellom arter som har spredt seg ved egen hjelp og arter som har fulgt våre forfedre.

 

Litteratur:
Fægri, K. 1954. On age and origin of the beech forest (Fagus sylvatica L.) at Lygrefjorden, near Bergen (Norway). Danmarks Geologiske Undersøkelse 80: 230-249.
Fægri, K. 1958. Norges planter, bind I. J. W. Cappelens Forlag, Oslo.
Henningsmoen, K.E. 1988. Bøkeskogen i Larvik - en pollenanalystisk undersøkelse. Blyttia 46: 203-208.
Jerpåsen, G.B. 1996. Gunnerød - en arkeologisk landskapsanalyse. Varia 35, Universitetets Oldsaksakssamling, Oslo.