Tulipaner - hoffblomst, tulipanmani og ballastplante
Få planter har så spennende og dramatisk historie som tulipanen. Den var hoffblomst hos sultan Suleiman i Istanbul på 1500-tallet og var gjenstand for ”tulipanmani” og verdens første børskrakk i Nederland i 1637.
I Norge var tulipanen kjent da vår første hagebok ble skrevet i 1694 og vi har fortsatt en forvillet tulipan i vår flora, sannsynligvis kommet hit som ballastplante.
Det finnes mange arter av tulipan (Tulipa) og de fleste stammer fra det østlige Middelhav og videre østover i Sentral-Asia, der de vokser vilt og er tilpasset tørre, varme somre og kalde vintre. På 1500-tallet kom tulipanene til Europa fra Tyrkia, der tulipanen lenge hadde vært en populær plante. Plantens navn kommer av formen på løken, som lignet en turban, et ord som stammer fra det persiske ’durband’.
Gamle dyrkingsråd
Takket være stor genetisk variasjon og interesse fra planteforedlere finnes tulipaner i et utall farger og former. Allerede i Norges første hagebok ’Horticultura’ fra 1694, skriver forfatteren Christian Gartner at ”Tulipaner er nogle hundrede slags Coleurer”. Her gir han dyrkingsråd, som vi fortsatt følger: Tulipaner ”tagis op naa de hafver av-blomstet, og stengelen tørris efter St Olai Tjd”. De skal settes igjen sent om høsten i ”october eller ved November fuld Maane”. Hvis de settes sent på høsten ”saa tagis en Jernstang om Jorden er frossen, og stødis et Huul en haandsbred dyb, og et Qvarter fra hin anden, og siden kastes litt Hollænder eller anden fin sand i hvert hul, saa sætter man Tulipanen der udi, og siden Sand og Muld ofven paa igjen. Paa denne Maner hafver jeg haft de beste Tulipaner, som er blefven en Allen høy.”
Tulipanmani og spekulasjon
Det mest besynderlige i tulipanens historie er ”tulipanmanien” i Nederland på 1600-tallet, et fenomen som det er spesielt aktuelt og minnes i disse finanskrisetider. Planteforedlere klarte å framstille nye tulipaner med flotte farger, og sjeldne tulipaner ble statussymboler som de rike likte å imponere hverandre med. Prisene steg og tulipanløk ble etter hvert investeringsobjekter og spekulanter øynet muligheter for stor og rask fortjeneste. Løk ble kjøpt og solgt for det mangedobbelte.
Tulipaner ble handlet på børser i byer i De forente provinser som er dagens Nederland, og den dyreste tulipanen ble solgt for det som i dag tilsvarer 40 årslønner. Mange pantsatte hus og eiendommer for å tjene raske penger. Plutselig, den første tirsdagen i februar i 1637, var eventyret over og marerittet begynner.
Hus og hjem går tapt
En blomsterhandler tilbyr et pund tulipanløk av type ’Switser og Witte Croonen’. Utbudsprisen er 1250 gylden, en ikke uvanlig pris, selv om det med dagens kroneverdi tilsvarer flere millioner. Men ingen byr. Prisen blir senket uten at det hjelper. Noen dager senere er bunnen falt ut av hele tulipanmarkedet. Mange tapte sine investeringer og pantsatte eiendommer etter å ha kjøpt løk for alt de eide.
Tulipanenes dramatiske historie inspirerte for øvrig Alexander Dumas til å skrive romanen Den sorte tulipan, om to menn i Amsterdam som konkurrerer om å drive frem verdens første svarte tulipan. Foreløpig har ingen klart det.
Mange arter og farger
Krakket førte til at tulipanen var lite populær en periode, men som kjent er Nederland igjen kjent for dyrking av tulipaner. Mange nordmenn reiser til Nederland for å se den spektakulære tulipanblomstringen i Keukenhof i april. Det finnes ca 100 arter av tulipan. Våre hagetulipaner er ulike hybrider av dem og benevnes Tulipa x hybrida.
Her i Norge har vi også en viltvoksende tulipan, villtulipan eller skogtulipan (T. sylvestris). Den kom til Norge med ballastjord i seilskutetiden, og har vært et innslag i floraen på Sørlandskysten i ca 250 år. Som gammel sjøfartsby med stolte seilskutetradisjoner var det ikke unaturlig at Arendal valgte villtulipanen som sin kommuneblomst i 1994.
KONTAKTPERSON
Om artikkelen
I Kulturminneåret 2009 inviterte Norsk genressurssenter et utvalg av sine samarbeidspartnere til å velge en spesiell kulturminneplante og skrive en tekst om denne til spalten "Ukas kulturminneplante". Tekstene ble hentet frem og publisert på nytt på nibio.no i 2020
FORFATTEREN
Åsmund Asdal arbeidet tidligere på Genressurssenteret med ansvar for programmet for plantegenetiske ressurser. Han er nå ansatt hos NordGen som koordinator for Svalbard globale frøhvelv.