Tre prestegårdsroser fra 1700-tallet

Blant de gamle såkalte "prestegårdsrosene" er hvitrosen Rosa x alba 'Maiden's Blush' en av de yndigste. Med sine sart rosa, tettfylte blomster gjør den rett for både det gamle navnet R. alba incarnata, "kjøttfarvet", og for det franske navnet "Cuisse de Nymphe émue", rødmende jomfrulår.

Men det offisielle og mer bluferdige 'Maiden's Blush', rødmende jomfru, passer unektelig bedre for en prestegårdsrose. Uansett er det en rose som allerede på 1400-tallet ble forbundet med både kjærlighetsgudinnen Venus og Vårens nymfe i maleriene til den italienske maleren Sandro Botticelli. Han lot rosene sveve rundt Venus som skumdotter, da hun steg opp av havet, og Våren strør rosene ut over engene på et annet av hans berømte malerier.

I Norge siden 1700-tallet

I norske hager har 'Maiden's Blush' blomstret i hvert fall siden 1700-tallet. I en fortegnelse over planter på Bogstad i Aker fra 1792 står den oppført som "Have Rose Hviid Kiødfarvet, Rosa alba incarnata".

Eieren Peder Anker sendte listen til Christopher Hammer på Melbostad i Oppland, som ville skrive en "Afhandling om Botaniske Haver og Gevæxthuuser" i Norge. Blant plantene som da vokste på Bogstad er det ført opp til sammen 12 ulike sorter av roser, blant annet kanelrose, eplerose, pimpinellerose, hundrebladsrose, apotekerrose og moserose.

Ukjent hos Linné

'Maiden's Blush' skilte seg ut ved at det ble notert i fortegnelsen at den "findes ey hos Linné". Den svenske botanikeren Carl von Linné prøvde å samle all verdens ulike planter i den botaniske hagen i Uppsala, så det var bemerkelsesverdig at han ikke hadde 'Maiden's Blush' i den berømte hagen, hvor både Peder Anker og flere andre nordmenn hadde studert botanikk for Linné.

'Maiden's Blush' hører til den engangsblomstrende gruppen av buskroser Rosa x alba, hvitroser. Andre "prestegårdsroser" i samme gruppe er hvitblomstrende Rosa alba 'Suaveolens', kysthvitrosen, og R. x a. 'Maxima', som har mer fylte blomster. Sistnevnte fantes også på Bogstad på 1700-tallet og er ofte avbildet på gamle malerier. Spesielt var det i middelalderen vanlig å avbilde jomfru Maria med hvitroser, for å symbolisere hennes uskyld og renhet. 

Kan bli en stor parasoll

Utmerkende for alle rosene i alba-gruppen er at det har rosa til hvite blomster og et grågrønt bladverk, som fremhever blomstene på en utsøkt måte. "Ren rokokko" er det blitt sagt om 'Maiden's Blush'! Både den, 'Suaveolens' og 'Maxima' blir omfangsrike busker opp til 1,5 - 2,5 meter høye. 'Maiden's Blush' har veikere greiner, slik at det bør bindes opp ved en vegg, pergola eller annen støtte, eller plasseres slik at greinene kan henge utover en skråning, mur eller lignende, for å komme til sin rett. 'Maxima' kan bli som en stor parasoll selv uten støtte.

Himmelsk duft

Selv om albarosene er engangsblomstrende busker varer blomstringen minst 3-4 uker fra omkring St. Hans, og de kan da bli nesten helt dekket av blomster. I tillegg til skjønnheten har den himmelske duften sikret disse rosene deres popularitet. De er blitt brukt i potpurrier og for å tiltrekke bier.

Av 'Suaveolens' (som betyr velduftende) lages roseolje, som har vært brukt både til religiøse seremonier og i parfymeindustrien. Alba-rosene er friske, nøysomme og hardføre (H 6) roser, - ideelle for gårdshager og sommersteder, men også i byparker og villahager. Takket være at de er så fordringsløse kan de overleve uten stell og er derfor gjenfunnet ved forlatte plasser, i bortgjemte kroker i gamle villahager og ved flere prestegårder i forbindelse med roseregistreringene i Norden.  De er lette å flytte ved hjelp av rotskudd og er derfor blitt spredt rundt om i landet på den måten.