Molderosa - gjenfunnet i rosenes by

Molde har et unikt klima for mange prydplanter, deriblant roser som ble plantet i stort antall i privathager og på landsteder. Etterhvert ble byen kjent som rosenes by. På gamle svart-hvitt postkort fra Molde kan man se bugnende roseflor i forgrunnen, og som roseentusiasten Anders Haukebø sa til Romsdals Budstikke i et intervju i 1971; - Man kjente rosenes duft på Hurtigruten langt ute på fjorden.

En rød og en hvit

Haukebø var en temperamentsfull mann, og han syntes det var ille at byen tok så dårlig vare på sitt renommè som Rosenes by etter krigen da mye av roseprakten var blitt borte.  Spesielt var han opptatt av å finne igjen de gamle molderosene, den røde og den hvite.

 - Jeg trålet en sommer byen rundt for å finne gjenværende eksemplarer. Jeg besøkte hver eneste sannsynlige hage. Jeg stjal som en ravn. Jeg holdt nesten på å bli arrestert og jeg bar fanget fullt inn til gamle gartner Jacobsen for at han skulle gi meg den helt sikre identifikasjon. Men Jacobsen vraket fange etter fange, forteller han til avisen.

Han strøk den i andakt og og gråt over gjensynet

Den hvite ble funnet, men den røde var den vakreste.   - Da jeg nesten hadde gitt opp, fant jeg en dag også et eksemplar av den røde. Og vet dere hvor jeg fant den? Jo, hos gamle frøken Haukebø. Jeg fikk røvet en av buskens roser og bragt den til Jacobsen. - Ja, det er den virkelige ekte molderosen, sa Jacobsen. Han strøk den i andakt og gråt over gjensynet.

Slik ble Moldes rosestolthet gjenfunnet, og for å gjøre en lang historie kort; Anders Haukebø tok med seg rosen på flyttelass til Trondheim og siden til Stavanger. Datteren fikk så et rotskudd i gave til sitt nybygde hus i Halden hvor den har vokst siden 1980. Og derfra har nye rotskudd funnet veien til Norsk roseforenings rosesaksjon og samlingen av historiske roser ved NMBU på Ås.

Dufter godt

Den røde molderosa er stor, 7-8 cm i diameter, har fin duft, er tett fylt og har en livlig karminrosa farge med litt mørkere sentrum. Rosen er engangsblomstrende, med et rikt flor fra ca. 20. juni til midten av juli. Bladverket er middels stort, nesten glatt og har friskgrønn farge som harmoniserer godt med blomsterfargen. Busken har opprett vekst til ca 1-1,2 meter, er rotekte og sprer seg svakt.

Vi har forsøkt å sortsbestemme rosen, og den ligner på Rosa damascena 'Oeillet Flamand' som ble foredlet fram av Vibert i Frankrike i 1845. Dersom det stemmer er funnet av den gamle Molderosen et meget interessant og sjeldent funn. Denne rosen ble trolig innført til Norge på begynnelsen av 1900-tallet og har kanskje da overlevd i norge i over 100 år.

Men hvor er den hvite?

Molde kalles fortsatt rosenes by, men Anders Haukebø hadde rett når han mente at dette renommeet ble dårlig forvaltet. I dag er det meste av de gamle klassiske rosene gått tapt, men lokale krefter jobber for å få både gamle hageroser og Moldes status som Rosenes by tilbake.

Da er det godt å vite at den røde molderosa er bevart og kan formeres opp. Men hvor det ble av den hvite molderosa vites ikke. Kan noen av leserne hjelpe?

En grundigere omtale av molderosa og historien kan leses i Norsk roseforenings tidsskrift Rosebladet Nr 2/2008.