Hopp til hovedinnholdet

'Anette Hegg' - julestjerna som erobret verden

Anette-Hegg_Dag-Ragnar-Blystad

I dag er julestjerne en storindustri, det var ′Anette Hegg′ som gjorde dette mulig. Foto: Dag-Ragnar Blystad

Artikkelen om julestjerne-sorten 'Anette Hegg' avsluttet serien om kulturminneplantene i 2009. Denne norske julestjernesorten erobret verden og var årsak til at julestjerna ble vår mest populære juleblomst.

Da julestjernesorten Anette Hegg kom fra Thormod Hegg gartneri i Lier i 1967, var den en nyhet som åpnet for at julestjerne skulle komme til å bli den mest brukte juleblomsten, ikke bare i Norge, men i hele verden.

Første fordeling i Norge

Thormod Hegg hadde drevet veksthusgartneri i Lier fra rundt 1920. Da de første julestjernene kom til Norge på 1930-tallet skjedde all formering av plantene i Danmark. Det var Thormod Hegg som tok opp formering av julestjerner i Norge. Med hans nysgjerrighet og kunnskap om formering og foredling, begynte han snart også med foredling av julestjerner. På den tiden var julestjerne en liten kultur for de spesielt interesserte. Plantene vokst i hovedsak rett opp, og ble altfor lange til å brukes som potteplanter. Produksjonen var arbeidskrevende og dyr, og resultatet lignet ikke på dagens kompakte planter.

Da ′Anette Hegg′ kom på markedet, var den mer kortvokst, holdt lenger, og ikke minst, den dannet mange flere sidegreiner enn noen julestjernesort verden hadde sett før. Når man fjernet toppen av en plante av sorten Anette Hegg, dannet den minst 4 - 5 sidegreiner.

Eldre sorter dannet ofte bare en til to, maksimalt tre greiner. At denne nye sorten forgreinet seg bedre gjorde det enkelt å lage julestjerner med så mye som fem blomster. Evnen til god forgreining var også en stor fordel for den som skulle produsere mange stiklinger og småplanter. Med 'Anette Hegg' kunne julestjerner formeres mye raskere og billigere enn det som hadde vært mulig før.

Anette Heggs hemmelighet

Summen av alle disse positive egenskapene gjorde sorten Anette Hegg til verdens viktigste julestjernesort i over 10 år. I Amerika var varianter av sorten i vanlig bruk i over 20 år. Så populær ble sorten, at der oppstod mange spekulasjoner rundt hvorfor denne sorten var så spesiell, og ikke minst rundt hvordan den var blitt slik. Spekulasjonene rundt "Anette Heggs Hemmelighet", den kompakte veksten og ikke minst den gode frie forgreiningen, forble et uløst mysterium i tre tiår.

Enkelte foredlere oppdaget antakelig rundt midten av 1970-tallet at de kunne pode sine frøplanter på Anette Hegg slik at nye sorter forgreina seg like godt som denne. De brukte teknikken til å lage flere nye sorter, mens andre foredlere ikke skjønte hva som skjedde.

I forskningsmiljøer ulike steder i verden fortsatte jakten på hemmeligheten. Kunne det være et ukjent virus? Eller var årsaken en helt ny og ubeskrevet forbindelse eller organisme? Løsningen kom ikke til å bli offentliggjort før i 1997, 30 år etter at sorten ble presentert.

En nyttig bakterie

Svaret på mysteriet kom først etter at en type bakterier ble nøyere studert og klassifisert med DNA-metoder. Fytoplasma er veggløse bakterier som bare kan leve inne i planter. Det ble vist at det er et fytoplasma som er årsaken til fri forgreining i julestjerne. Fytoplasma-arten som ble funnet i julestjerne, ble kalt "Poinsettia branch inducing phytoplasma".

Arten er ikke blitt påvist som naturlig forekommende i noen annen planteart. Det spesielle er derfor at fytoplasma, som vanligvis forårsaker sjukdom i mange vekster, og store økonomisk tap, i julestjerne ble en forutsetning for økonomisk suksess. Bakterien er nødvendig for å få en kompakt vekst og god forgreining.

Mannen med den lure ideen

Thormod Hegg fant denne egenskapen i sitt eget foredlingsmateriale, uten å vite hva det var, og uten å vite hvordan den var kommet dit. Enkeltplanter i tidligere tilgjengelige sorter skal ha blitt avvist på grunn av en "sykdom" som gav "for korte planter". De kan ha vært smitta av fytoplasma, og noen av dem kan ha havna i Norge.

Nøyaktig hvordan denne spesielle varianten av fytoplasma kom inn i ′Anette Hegg′, vil ingen noen gang få vite. En mulighet er at fytoplasma kan ha blitt overført fra andre planter og til Thormod Heggs foredlingsmateriale i veksthusene i Lier. Thormod Heggs store bidrag var å se mulighetene i denne julestjernetypen, å velge ut den rette varianten, oppformere den og lansere den i en ny sort. Det viste seg å bli en verdensomspennende suksess, og starten på en eventyrlig utvikling for dyrking av julestjerner.

Anette-Hegg-3_Erling-Fløistad.jpg
Julestjerner er blitt et symbol på vår julefeiring. Dette starta først etter introduksjonen av ′Annette Hegg′. Foto: Erling Fløistad

Verdens første moderne sort

Til sammen kjøper vi bare i Norge ca 6 millioner julestjerner for å pynte til jul hvert år. Folk i andre land er også glad i julestjerna. I USA omsettes det over 60 millioner og i Europa 124 millioner julestjerner hvert år. Det er flere grunner til at akkurat julestjerne ble så populær, men ′Annette Hegg′ var sorten som gjorde det mulig. Den norske sorten 'Annette Hegg' var verdens første moderne julestjernesort.

 

Litteratur
E. Strømme (red.) 1994. The Scientific basis of Poinsettia production. NLH 121 s.

Om artikkelen

I Kulturminneåret 2009 inviterte Norsk genressurssenter et utvalg av sine samarbeidspartnere til å velge en spesiell kulturminneplante og skrive en tekst om denne til spalten "Ukas kulturminneplante". Tekstene ble hentet frem og publisert på nytt på nibio.no i 2020

Forfatteren:

Erling Fløistad er kommunikasjonsrådgiver i NIBIO på Ås. Han arbeidet tidligere som forsker samme sted, bl.a. med virus i hagebruksvekster. 

Anette-Hegg-2_Sønstrød-fotografene.jpg
Anette Hegg, Thormod Heggs datter, og planten hun gav navn til. Foto: Sønstrød Fotografene