Ringerikspotet - fra landsort til delikatessepotet

Det er litt ulike oppfatninger hvor Ringerikspoteta kommer fra, og hvor den først ble dyrket. Noen hevder at den først ble dyrket i Solør, mens andre kilder mener områdene på Hole ved Østsida av Tyrifjorden var den første plassen den ble dyrket. Da den første offisielle norske sortslista ble opprettet i 1953, var Ringerikspotet en av sortene som naturlig var med der. Mandel, Gulløye og Kerrs Pink var andre sorter som var på den første sortslista, og som vi fortsatt har sertifisert settepotetproduksjon av.

Sorter med beskyttet betegnelse

Flere av disse sortene har fått spesielle beskyttede betegnelser, som ikke må forveksles med merkevarebeskyttelser. Slike geografisk beskyttede betegnelser har Ringerikspotet fra Ringerike, Mandelpotet fra Oppdal og Gulløye fra Nord-Norge.

Det er antatt at Ringerikspoteten stammer fra Skottland, og at den var en gammel landsort der. Den skal så ha blitt tatt med over til Norge av handelsmenn som fraktet annet gods mellom Norge og Storbritannia. Christie hevder i sin bok om potetdyrking fra 1918 at rød Ringerikspotet er synonymt med Patersons Viktoria. Dette måtte nok ha vært en annen sort, fordi beskrivelsene av Pattersons Viktoria ikke passer med de kjennetegn og egenskaper vi ser hos Ringerikspoteten.

Dyrking og utbredelse idag

I alle tilfeller så har Ringerikspoteten fått økt anerkjennelse og utbredelse takket være ivrige forkjempere for sorten. Dyrkinga av sorten var vanlig på hele det indre Østlandet tidligere, men i dag er det dyrking for salg i noe omfang på Ringerike og Hadeland. Dyrkinga foregår mest på gammel kulturjord, som er moldholdig lettleire og morenejord. 

Ringerikspoteten står ikke på den offisielle sortslista vi har på potet i dag. Den ble tatt ut av lista først på 1980-tallet, da det så og si ikke var produksjon av Ringeriks. Dette betyr at det ikke er sertifisert settepotetproduksjon av sorten idag.

Egenskaper og beskrivelse av sorten

Ringerikspoteten er først og fremst godt likt for sine meget gode konsumegenskaper. Smaken er kraftig, typisk og konsistensen er melen. Sterk nitrogengjødsling vil kunne gi en mindre melen konsistens, noe som for øvrig ikke er ønsket i Ringerikspotet. For å sikre den utsøkte konsumkvaliteten, så bør gjødslinga være ca 70 % av anbefalt normgjødsling. Tilførselen av nitrogen bør normalt ikke overstige 7 kg /daa (tilsvarer ca 60 fullgjødsel 12-4-18 pr daa).

Ringerikspoteten blir lett smittet av de viktigste potetsjukdommene. Således blir den lett angrepet tørråte og virussmitte. Virus gir redusert og forkrøplet risvekst. Dette gir mindre avlinger med mer småfallen avling. Hyppig fornying av settepotetene er nødvendig for å holde potene virusfrie. I åkre med Ringeriks er det ikke uvanlig å finne flere virussyke planter enn friske. Virussmitte gir tidligere avmodning, og er således en fordel da sorten er seint moden. Ved høsting, så sitter knollene ofte hardt på riset.

Dampkoking anbefales

Knollene er røde i skallet og gule i kjøttet. Ofte så er deler av karstrengringen mørk rødfarget. Formen er tverroval, og grohullene er dype. Ringeriks ansetter normalt mange knoller pr plante. Dette i tillegg til virussmitte gir ei avling med en stor andel småe knoller. Blomstene er rødfiolette med ulik fargeintensitet, slik at de virker spraglete.

Ringerikspoteten har lett for å koke sund, og da særlig om høsten. Derfor er dampkoking på rist å anbefale. Etter at skallet har blitt sårhelet noen uker på lageret, er det litt enklere å koke denne melne sorten, men faren for sundkoking er der. Små knoller (40-50mm) er et ønske når det skal serveres delikatessepoteter til rakafisk, kjøtt eller fugl.

Ringerikspoteten må kokes med skallet på. Skrelles så rett etter ferdigkoking mens knollene ennå er varme. Ringerikspoteten er en populær gourmet-potet i høstmånedene før jul, men den kan også med stort hell brukes etter nyttår.