Stjerneskjerm

Denne luftige og elegante planten har små blomster samlet i en topp. Selve blomstene er små og uanselige. Det som ser ut som en blomst, er i virkeligheten mange blomster som er samlet i en liten skjerm og omgitt av mange såkalte svøpblad. Disse er oftest rosa, men kan også være farget i hvitt eller rødt. Hver enkelt liten blomst har en vel 1 cm lang rosa blomsterstilk. Alle disse blomsterstilkene forsterker det rosa inntrykket av planten.

Stjerneskjerm kalles også oldemorsblomst og har vært dyrket siden renessansen. Blomstringen starter i juli og varer helt til frosten kommer. Blomstene egner seg godt tørket. Bladene er blankt grønne, handflikete og vakre. De kan ligne på blad av duppesoleie eller skvallerkål, og ved noen hageregistreringer er stjerneskjerm blitt feilbestemt og dermed oversett.

Også som medisinplante

Stjerneskjerm er opprinnelig viltvoksende i Mellom-Europa. Planten ble tidligere brukt som medisinplante. I Norden er den første gang omtalt i 1770, og dokumentert dyrket i Danmark i 1817. Første angivelse fra Norge er fra Rathkes oversikt over plantene i botanisk hage i Christiania i 1823. Den er videre omtalt i Mortensens hagebok fra 1836, og Schübeler omtaler den som en vanlig dyrket hageplante nord til Karasjok og Vardø. I dag finnes den spredt i gamle hager i hele landet. Den er ikke uvanlig i Nordland og i Trøndelag.

Stjerneskjerm er robust og villig. Den sår seg selv og danner tette grupper der ugras ikke får fotfeste. Planten tåler godt å vokse på skyggefulle voksesteder.

Lyst på en plante?

Fikk du lyst på et eksemplar? Plantene er bevart ved botaniske hager, museer eller andre institusjoner som Norsk genressurssenter samarbeider med, men det er for tiden ikke noe organisert system for å dele disse plantene.

Enkelte planteskoler kan ha gamle stauder eller du kan være heldig og få tak i dem via deleordninger i hagelag eller hos venner og kjente med gamle stauder i hagen. Staudegruppa i Norges gartnerforbund presenterer en liste med tilgjengelige stauder via lenken til venstre, noen av dem har lang historie og selges under varemerket PLANTEARVEN®. 

Kilder:

• Fremstad, E. & Solem, T. 2005. Gamle hageplanter i Midt-Norge. – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk serie 2005-2. 72 s.
• Lange, J. 1999. Kulturplantenes indførselshistorie i Danmark indtil midten af 1900-tallet. 2. udg. – DSR Forlag. 477 s.
• Mortensen, M. 1836. Almindelig Norsk Havebog eller kort og letfattelig An-viisning til at anlægge en Urte- og Frugthave, dyrke de almindeligste Kjøkken-væxter, Frugttræer, Blomster og Ziirplanter. Grundet paa Erfaring og flere nyere Skrifter om Havevæsenet. Gjenomgaaet, berigtigetog forøget. 151 s.
• Mørkved, B. 2001. Stauder – grønne kulturskatter. – Ottar nr. 235: Gamle hager i Nord-Norge. S. 28-38.
• Rathke, J. 1823. Enumeratio plantarum horti botanici Universitatis Regiae Fredericianae Christianiensis. – Christianiae. Gröndahl. 59 s.
• Schübeler, F.C. 1886-1889. Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige. Et bidrag til Nord-Europas Natur og Culturhistorie. – Udgiven som Universitetsprogram. Bd. I-III.
• Åsen, P.A. 2003. Gamle stauder på Agder. – Natur i Sør. Agder naturmuseums rapportserie 2003-2. 81 s.