Slirekne

To slireknearter er mye brukte hageplanter i Norge, og de har vært det lenge: Alpeslirekne (Acogonum alpinum) og toppslirekne (Acogonum divaricatum).

Alpeslirekne

Alpeslirekne er en rettvokst, høy plante, ca. 80-120 cm. Bladene er avlange, 2-3 cm brede, bredest ved bladfestet og fint dunhåra på undersida. Blomstene er samlet i en avlang topp med hvite blomsterdekkblad.

Alpeslirekne er brukt som hageplante i hele Norden. Hvor vanlig den har vært i bruk vet vi ikke. Den er dokumentert dyrket både i Danmark og i Sverige i 1880-årene. I norsk hagelitteratur nevnes den fra første halvdel av 1900-tallet, blant annet i Thorsruds erindringsliste fra 1928.

I gamle hager var den nokså vanlig i Målselv i Troms. Den er ellers funnet på Vestnes i Møre & Romsdal og på Bykle kirkegård i Aust-Agder. Den er funnet forvillet fra hager i Sandnes, Voss, Leikanger, Sykkylven, Moskenes, Sortland og Målselv.

Alpeslirekne er viltvoksende i Sør- Mellom- og Øst-Europa og Asia.

Toppslirekne

Toppslirekne ligner på alpeslirekne, men hele planten er svært forgrenet og nedliggende, og blir ca 30-60 cm høy. Den har lange smale blad som er bredest på midten. Bladene skal være uten hår på undersiden, men har hår i bladkanten.

Blomsterstanden er også sterkt forgrenet, blomsterdekkbladene (kronblad og begerblad) er store, og hele planten ser svært riktblomstrende ut. Den har lang blomstringstid. Arten har stor prydverdi, spesielt hvis den kan henge ut over en mur eller en stein. Toppslirekne er en lettdyrket plante som formeres vegetativt. De underjordiske stenglene er svært skjøre.

I mange nord-norske hager

I Flora Nordica angis toppslirekne som lite dyrket i Norden. Eldste herbariebelegg finnes fra Sverige ifra 1901. Den angis å ha hatt størst utbredelse i Finland og er der funnet forvillet en del steder. I Norge synes det som om hagefolk har sett på den som en spesiell variant av alpeslirekne, og den er ikke angitt i noe hagelitteratur.

Men toppslirekne finner vi i mange gamle hager i nord, spesielt i Lofoten, Vesterålen og Målselv, samt her og der i andre deler av landsdelen. Disse plantene er noe håret på undersiden av bladene og det har derfor vært noe problemer med å bestemme dem.

Kalles Bøplanten

I kartleggingen av gamle stauder i Nord-Norge er det oppgitt at toppslirekne var vanlig i hager i Bø i Vesterålen først på 1900-tallet. I dag finnes den i alle gamle hager der, og er også forvillet. Det er trolig at den har spredt seg fra Bø her i nord. Vi vet at en dame fra Målselv som bodde på Bø i en periode på 1920-tallet hadde planten med seg da hun flyttet tilbake til Målselv i 1928. Lokalt i Målselv har den fått navnet “Bøplanten”.

I siste utgave av Lids flora er arten angitt som forvillet i Hof i Vestfold og i Tromsø. Det tyder på at den også har vært dyrket i hager sør i landet.

Toppslirekne kommer opprinnelig fra tempererte Øst-Sibir, Nord-Kina, Mongolia og Nord-Japan.

Gamle typer bevart

To gamle typer av toppslirekne er samlet inn til bevaring og eventuell oppformering og salg. Den ene er fra en hage i Hopen i Vågan. Opprinnelsen til plantene vet vi dessverre ikke, men hagen har bare gamle staudearter som har stått der over lengre tid.

Den andre kommer fra Gerd Andreassens hage på Stokmarknes. Hun har den fra sin farmors hage på Svinøya på Bø i Vesterålen, der planten har eksistert i minst 100 år og finnes i flere gamle hager.

Omkring år 1900 var det et rikt hagemiljø blant kvinnene på Bø, men hvor de fikk sine planter fra er uvisst. Men materialet fantes i Botanisk hage på Tøyen i 1823.

Materialet befinner seg nå i klonarkivet i Botanisk hage i Tromsø. 

Lyst på en plante?

Fikk du lyst på et eksemplar? Plantene er bevart ved botaniske hager, museer eller andre institusjoner som Norsk genressurssenter samarbeider med, men det er for tiden ikke noe organisert system for å dele disse plantene.

Enkelte planteskoler kan ha gamle stauder eller du kan være heldig og få tak i dem via deleordninger i hagelag eller hos venner og kjente med gamle stauder i hagen. Staudegruppa i Norges gartnerforbund presenterer en liste med tilgjengelige stauder via lenken til venstre, noen av dem har lang historie og selges under varemerket PLANTEARVEN®. 

Kilder:

Jonsell, B. (ed) 2000. Flora Nordica. Vol.1. Lycopodiaceae to Polygonaceae. – The Bergius Foundation. The Royal Swedish Academy of Science, Stockholm. 344 s.

Lange, J. 1999. Kulturplantenes indførselshistorie i Danmark indtil midten af 1900-tallet. 2. udg. – DSR Forlag. 477 s.

Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven (ed).- Det norske samlaget. 1230 s.

Mørkved, B. 2001. Stauder – grønne kulturskatter. – Ottar nr. 235: Gamle hager i Nord-Norge. S. 28-38.

Thorsrud, A. 1928. Stauder. Erindringsliste for Hagedyrkere 1928. – Utgitt av Selskapet havedyrkningens venner. Bilag til Norsk havetidende nr. 2, 1928.