Hopp til hovedinnholdet

Mjødurt

IMG_2746

Det finnes to typer av mjødurt i Norge, vanlig mjødurt, som på bildet, og knollmjødurt. Begge har flere hageformer. Foto: Åsmund Asdal

Mjødurtslekten (Filipendula) har trolig fått sitt norske navn fordi vanlig mjødurt i tidligere  tider ble brukt til brygging av øl. I Norge finnes to typer av mjødurt i vill flora; vanlig mjødurt (F. ulmaria) og knollmjødurt (F. vulgaris). På verdensbasis finnes 10-20 arter, avhengig av ulike botanikeres inndeling av artene. Mjødurt tilhører rosefamilien.

Alle artene av mjødurt er flotte planter med stor og busket blomsterstand  sammensatt av mange små enkeltblomster og med finnete blad. Av hageformene finnes arter og sorter med både hvite og rosa blomster. Stauder av ulike mjødurt-arter er mest kjent som hageplanter i Nord-Norge. De fleste mjødurt-artene er svært robuste og konkurransedyktige planter som krever lite stell. De passer i enkeltstående grupper og i stauderabatter.

Kjempemjødurt (F. kamtschatica)

Kjempemjødurt er en stor og flott plante, opp til 3 meter høy, med kremhvite blomsterstander. Bladene kan bli svært store, opp til 30-40 cm i diameter. Hvert blad har et stort 5-7 delt endeblad. Nedenfor endebladet er det motsatte blad som gradvis blir mindre. Et annet kjennetegn er at både bladstilker og blomsterstilker er hårete. Det er også hår på nervene på undersiden av bladene og på fruktene.

Kjempemjødurt har en solid stilk og egner seg godt til hekk og til leplanting i værharde strøk. Planten er først omtalt på slutten av 1800-tallet. I Norge er den kjent fra Hadsel prestegård fra 1920-tallet. I dag finnes det mye av den i Vesterålen, spesielt på Sortland, og i den gjengrodde hage på Husby gods på Tomma på Helgeland. Den er også funnet i Risør og i Sirdal på Sørlandet.

Planten kommer opprinnelig fra Nordøst-Asia. Det finnes også en rosa variant av kjempemjødurt: F. k. 'Rosea'. Den finnes noen få steder i Vesterålen, men er mer vanlig på Helgelandskysen. Den finnes også noen få steder på Sørlandet og på Vestlandet.

Purpurmjødurt (F. purpurea)

Purpurmjødurt er en art med mange varianter i blomsterfarge, fra hvit til svært mange varianter av rosa. Planten blir sjelden over en meter høy. Bladene er ganske tynne med glatte blad- og blomsterstilker. Hår på nervene på undersiden av bladene forekommer. Også purpurmjødurt har et stort 5-delt endeblad med spisse fliker. Motsatte småblad er tannet i kantene og har ingen fliker. Purpurmjødurt kommer opprinnelig fra det østlige Sibir og Japan.

Purpurmjødurt har også vært kalt palmemjødurt (P. palmata) og er første gang nevnt i Danmark i 1836. I Norge er den kjent fra Hadsel prestegård fra tidlig 1900-tall. Gammelt materiale fra Hadsel prestegård er bevart. I botanisk hage i Tromsø finnes dessuten planter funnet i Melbu i Vesterålen, Å i Lofoten og fra Tromsø. Purpurmjødurt var også vanlig i  gamle hager på Sunnmøre, og gamle planter derfra er også bevart.

Fagermjødurt (F. purpurea 'Purpurascens')

Fagermjødurt er trolig den vakreste av mjødurtartene, med rødflekkete blad og nydelige rosa blomstertopper. Planten er lav, bare 30-60 cm høy. Planten har ikke noe godkjent offisielt navn, så fagermjødurt er et navneforslag fra Botanisk hage i Tromsø der en plante som man vet fantes i en hage i Tromsø på 1920-tallet er bevart. 

F_PurpureaPurpurascens2BM.JPG
Fagermjødurt er den laveste av mjødurt-artene. Den har vakre rødflekkete blad som dekker bakken godt. Foto: Brynhild Mørkved

Præriemjødurt (F. rubra)

Præriemjødurt er en staselig plante med sterkt rosa blomstertopper som kan bli opp til to meter høy. Arten har store og kraftige blad. Den har også et stort endeblad som er dypt delt i 5-7 spisse fliker. De neste bladparene har også fliker, noe som skiller den fra andre mjødurtarter. Blad, blomsterstilker og frukter er glatte og uten hår. 

Fra Danmark er det dokumentert at præriemjødurt har vært dyrket siden  1817, og i Norge fra 1873. Gamle planter av præriemjødurt er funnet bare tre steder i Norge; på Å i Lofoten og i Flekkefjord og Bygland i Agder. Præriemjødurt kommer opprinnelig fra det østlige Nord-Amerika.

Fylt mjødurt (F. ulmaria 'Flore Pleno')

Fylt mjødurt ser ut som en vanlig mjødurt, men har vakre fylte blomster. Arten ble omtalt som en vanlig hageplante på slutten av 1800-tallet. Statsgartner Peter Nøvik skriver i 1902 at den er en av de vanligste staudene i Finnmark. Den står også oppført i plantelisten fra apoteker Svensens hage i Tromsø ved århundreskiftet. Dessverre ser det ut til at alt gammelt  materiale av fylt mjødurt er gått tapt. Nyere planter er derimot i handelen. 

Forfatteren:

Brynhild Mørkved, - konservator og førsteamanuensis i botanikk ved Universitetsmuseet i Tromsø

FilipendulaKamtchaticaBM.JPG
Kjempemjødurt (F. kamtschatica) stammer fra Nordøst-Asia. Foto: Brynhild Mørkved
Filipendula purpureaBM.JPG
En hvit utgave av purpurmjødurt (F. purpurea). Foto: Brynhild Mørkved
F_PurpureaPurpurascens1BM.JPG
Rosa purpurmjødurt. Foto: Brynhild Mørkved
FilipendulaRubraBM.JPG
Præriemjødurt funnet på Å ytterst i Lofoten, bevart blant andre stauder i Tradisjonshagen i Tromsø. Foto: Brynhild Mørkved
FilipendulaAngustilobaBM.JPG
Smalbaldet mjødurt er funnet et eneste sted i Norge, i en hage i Vesterålen anlagt i 1930. Foto: Brynhild Mørkved

 Smalbladet mjødurt (F. angustiloba)

Denne arten er også svært sjelden og har ikke noe norsk navn. Smalbladet mjødurt er foreslått som navn fordi det er de smale bladene som er karakteristisk for arten. Blomstene er hvite og blomsterstandene relativt små. Blad og blomsterstilk er uten hår. 

Planten er funnet i en eneste gammel hage, nemlig i prost Sigvart Nielsens pensjonisthage som ble anlagt på Lyngen gård på Hadsel i Vesterålen på slutten av 1930-tallet. Planten er heller ikke kjent fra gammel hagelitteratur. 

Smalbladet mjødurt kommer opprinnelig fra Øst-Sibir, Japan og Mandsjuria.

Lyst på en plante?

Fikk du lyst på et eksemplar? Plantene er bevart ved botaniske hager, museer eller andre institusjoner som Norsk genressurssenter samarbeider med, men det er for tiden ikke noe organisert system for å dele disse plantene.

Enkelte planteskoler kan ha gamle stauder eller du kan være heldig og få tak i dem via deleordninger i hagelag eller hos venner og kjente med gamle stauder i hagen. Staudegruppa i Norges gartnerforbund presenterer en liste med tilgjengelige stauder via lenken til venstre, noen av dem har lang historie og selges under varemerket PLANTEARVEN®. 

Kilder:

  • Barnes, P.G. 1998. Confusions in cultivated meadowsweets (Filipendula Miller). – The New Plantsman. S 145-153.
  • Cullen, J. & al 1995. The European Garden Flora. Vol. IV. – Cambridge University Press. 602 s.
  • Johansen, G.-A. 1990. Hadsel Prestegård. – Rapport. Statens fagtjeneste for landbruket.
  • Komarov, V. L. 1971. Flora of the U.S.S.r. Vo. X. Rosaceae-Rosoideae, Prunoideae. – Botanical Institute of the Academy of Sciences of the USSR. Translated from Russian,
  • Israel Program for Scientific Translations. Jerusalem.
  • Lange, J. 1999. Kulturplantenes indførselshistorie i Danmark indtil midten af 1900-tallet. 2. udg. – DSR Forlag. 477 s.
  • Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven (ed).- Det norske samlaget. 1230 s.
  • Mørkved, B. 2001. Stauder – grønne kulturskatter. – Ottar nr. 235: Gamle hager i Nord-Norge. S. 28-38.
  • Åsen, P.A. 2003. Gamle stauder på Agder. – Natur i Sør. Agder naturmuseums rapportserie 2003-2. 81 s.