Hornfiol

Viola cornuta kalles på norsk hornfiol eller hagefiol. Den stammer opprinnelig fra Pyreneene og ble tatt inn som hageplante i Europa allerede på slutten av 1700-tallet. Den første registreringen av hornfiol i Norge er fra Botanisk hage på Tøyen i 1831.

Sorter av hagefiol danner ca 20 cm tette tuer som dekkes av blomster som kan ha mange ulike farger. Blomstringa starter i mai og er både rik og varer lenge.

Plantene passer fint både til rabatt, fjellhage, kantplante, urner m.m. De er også fine i samplanting med roser.

Hagefiol bør klippes ned i juli og får da ny tilvekst av friskt bladverk og ny blomstring som varer til langt ut på høsten. Hagefiol liker sol eller lett halvskygge og godt drenert humusrik jord som ikke må bli for tørr.

Kultivaren 'Ragnhild'

Viola cornuta ‘Ragnhild’ er en norsk kultivar av hagefiol. Sorten er blitt kryssa fram av Thoralf Bryne ved Brynes Planteskole. ‘Ragnhild’ er en krysning av to tidligere kultivarer Viola cornuta ‘Alpha’ og Viola cornuta ‘Gustav Wermig’.

Den var en nyhet fra planteskolen i 1932, og står oppført med følgende opplysninger: “Blomsten er stor som Viola cornuta ‘Alpha’, men har finere form og lang, stiv stilk. Fargen er rein mørk blå, og planten er ekstra god til massevirkning og snitt.”

En norsk genressurs

Siden denne fiolen er en norsk sort, utvalgt ved en i norsk planteskole, har vi et spesielt ansvar for å ta vare på den. Fiolen har vist seg frisk og vekstkraftig med fin blåfarge. Den er ofte etterspurt, særleg av erfarne gartnere når de er ute etter en blå fiol.

Planten som er bevart sin opprinnelse fra Bjarne Moe’s Staudegartneri som var etablert på Lillehammer i 1950-åra. Bjarne Moe hadde fått planten fra Brynes Planteskole.

Materiale av Viola cornuta ‘Ragnhild’ har også blitt virustesta og rensa ved Sagaplant (tidl. Gartnerhallens Eliteplantestasjon) på Sauherad. Virusrensa planter er friske og livskraftige.

Lyst på en plante?

Fikk du lyst på et eksemplar? Plantene er bevart ved botaniske hager, museer eller andre institusjoner som Norsk genressurssenter samarbeider med, men det er for tiden ikke noe organisert system for å dele disse plantene.

Enkelte planteskoler kan ha gamle stauder eller du kan være heldig og få tak i dem via deleordninger i hagelag eller hos venner og kjente med gamle stauder i hagen. Staudegruppa i Norges gartnerforbund presenterer en liste med tilgjengelige stauder via lenken til venstre, noen av dem har lang historie og selges under varemerket PLANTEARVEN®.