Bergblom

Bergblom (Bergenia) tilhører sildrefamilien og det finnes to arter i Norge; Hjertebergblom (Bergenia cordifolia) og Spadebergblom (B. crassifolia). De to artene har nokså lik forekomst og folk skiller ikke mellom artene.

De rene artene kan imidlertid nokså enkelt skilles fra hverandre: Hjertebergblom har runde blader med hjerteformet basis og tilnærmet runde kronblad. Spadebergblom har avlange, spadeformede, ovale blader med kileformet basis og kronbladene har en tilsvarende avlang utforming.

Krysninger er imidlertid nokså vanlige, og disse har gjerne trekk fra begge arter.

Artsforvirring

Flere sorter er også beskrevet i nyere hagelitteratur. Jeg har funnet bestander på Sørlandet med begge artene i blanding – en kan bli forvirret av mindre…

Bergblom utmerker seg med kraftige rotstokker og store blader i endestilte rosetter. Det er først og fremst de vintergrønne bladene som vekker oppmerksomhet gjennom hele året, ofte i store massebestander.

Vakre rosa blomsterstander på en saftig stilk viser seg i mai-juni. Selv om bergblom fikk navnet Bergenia allerede i 1794, var den først plassert i sildreslekten (Saxifraga). Vi finner derfor opplysninger om bergblom i eldre hagelitteratur helst under navnet Saxifraga (1800-tallet).

Lyst på en plante?

Fikk du lyst på et eksemplar? Plantene er bevart ved botaniske hager, museer eller andre institusjoner som Norsk genressurssenter samarbeider med, men det er for tiden ikke noe organisert system for å dele disse plantene.

Enkelte planteskoler kan ha gamle stauder eller du kan være heldig og få tak i dem via deleordninger i hagelag eller hos venner og kjente med gamle stauder i hagen. Staudegruppa i Norges gartnerforbund presenterer en liste med tilgjengelige stauder via lenken til venstre, noen av dem har lang historie og selges under varemerket PLANTEARVEN®. 

Kilder:

• Anonym (1896). “Bergenia.” Norsk Havetidende 12(9): 129-130 (av Peter Nøvik?)
• Fransrud, S. (1932). “Gamle hager og hageplanter på Ringerike.” Nyt Mag. Naturv. 70: 199-271.
• Fremstad, E. & T. Solem (2005). “Akeleie og abrodd. Hagens tradisjonsplanter.” Bli med ut 2005(3): 54 s.
• Krausch, H.-D. (2003). “Kaiserkron und Päeonien…” Entdeckung und Einführung unserer Gartenblumen. Hamburg, Dölling und Galitz Verlag.
• Moe, A. (1928). “Dates of flowering for native and garden plants at Stavanger 1897-1926.” Skr. Vidensk. -selsk. I. Mat.- nat. kl. 1928(3): 1-49.
• Nøvik, P. (1891). Norsk Havebog. Kristiania, F. Beyers Forlag.
• Nøvik, P. (1902) Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu. Christiania, 31 s.
• Schübeler, F. C. (1879). Væxtlivet i Norge med særligt Hensyn til Plantegeographien. Christiania, W. C. Fabritius’s Bogtrykkeri.
• Schübeler, F. C. (1885-1889). Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige. Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Kulturhistorie. Bind I-III. Christiania.
• Tøgersen, T. (1873). Praktisk Havebog. En Vejleder i Frugt-, Blomster- og Kjøkkenhaven samt Stuegartneriet. Sarpsborg, N. F. Arelsen.
• Upson, T. (2001). “Beautiful bergenias.” The Garden 126(3): 174-177.
• Åsen, P. A. (2002). “Gamle stauder på Agder.” Natur i Sør 2003(3): 81 s.