Aurikler

Auriklene tilhører slekten Primula, som omfatter ca 440 arter. De fleste primulaer er fjellplanter og det største sortsmangfoldet finnes i Himalaya og i omkringliggende områder i Asia. Omlag tre fjerdedeler av Primula-artene finnes der, men det finnes også mer enn 30 arter viltvoksende i Europa. Naturlige vokseområder er knauser, klipper, bergskrenter, grus- og rasmark.

Vår hageplante aurikelen er en spontan krysning mellom de to alpeplantene den gule Primula auricula og den fiolette Primula hirsuta. Denne krysningen ble funnet i nærheten av Innsbruck i 1576 og ble utgangspunktet for nye krysninger og den store aurikelkulturen som etter hvert oppstod, spesielt i Belgia og England.

"Adskillige Farver og Forandringer"

Aurikler er nevnt første gang i Norden i Flora Danica i 1648. I Norge nevnes den første gang i Christian Gartners hagebok fra 1694, som Auricula ursi, Biørn-Øre.

I Baades fortegnelser over hageplanter i Trondheim i 1768, står det at aurikler er vanlige og at de finnes i “Adskillelige Farver og Forandringer”. På 1800-tallet har vi flere beskrivelser av den fantastiske aurikeldyrkingen som fant sted i Nord-Norge. Schübeler skrev for eksempel i 1887 at aurikler er en av de mest populære prydplanter i Norge.

100 sorter på Hadsel prestegård

Den mest berømte aurikeldyrkeren vi har hatt er prost Sigvard Nielsen på Hadsel prestegård. Han kjøpte frø fra utlandet og hadde flere mål med aurikler. Til sammen hadde han over 100 forskjellige sorter.
Auriklene har den egenskapen at de vokser seg ut av jorda og derfor må omplantes med noen års mellomrom. De krever en del stell, og det er nok en av grunnene til at en del aurikler er forsvunnet.

Gamle aurikler er blitt samlet inn i hele landet. De var vanligere tidligere, og det er en oppgave å finne frem til flest mulig av de gamle sortene og variantene.
Store samlinger av gamle aurikler finnes flere steder i landet, de største i Tradisjonshagen i Tromsø, der 80 ulike innsamlinger er gjort i den nordlige landsdel og ved Ringve botaniske hage i Trondheim der både gamle og nye Primula er samlet i Primulahagen som åpnet i 2003.

Lyst på en plante?

Fikk du lyst på et eksemplar? Plantene er bevart ved botaniske hager, museer eller andre institusjoner som Norsk genressurssenter samarbeider med, men det er for tiden ikke noe organisert system for å dele disse plantene.

Enkelte planteskoler kan ha gamle stauder eller du kan være heldig og få tak i dem via deleordninger i hagelag eller hos venner og kjente med gamle stauder i hagen. Staudegruppa i Norges gartnerforbund presenterer en liste med tilgjengelige stauder via lenken til venstre, noen av dem har lang historie og selges under varemerket PLANTEARVEN®. 

Kilder:

Baade, P. N. 1768. Trondhiemske Have-Planter. S. 75-87 i: Nøvik, P. 1901. Samlinger til Havebrugets Historie i Norge. – Udgivet af Selskabet “Havedyrkningens venner”. Gröndahl & Sön. Christiania. 298 s.

Balvoll, G. & Weisæth, G. 1994. Horticultura. Norsk hagebok fra 1694 av Christian Gartner. -Landbruksforlaget. 96 s.

Gran, H. H. 1917. Aurikelen. En prydplantes historie i 300 aar. – Norsk Havetidend 33: 281-289, 313-323.
Lange, J. 1999. Kulturplantenes indførselshistorie i Danmark indtil midten af 1900-tallet. 2. udg. – DSR Forlag. 477 s.

Mørkved, B. 2001. Stauder – grønne kulturskatter. – Ottar nr. 235: Gamle hager i Nord-Norge. S. 28-38.
Schübeler, F.C. 1886-1889. Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige. Et bidrag til Nord-Europas Natur og Culturhistorie. – Udgiven som Universitetsprogram. Bd. I-III.

Ytreberg, S. 1921. Hagebok for Nord-Norge. – Utgitt av Troms Landbruksselskap. Tromsø. 198 s.