Utskrift
NIBIO lever av prosjekter - vi henter inn rundt 400 millioner kroner årlig i prosjektinntekter fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder. Vi har høy aktivitet innen EU- og EØS-prosjekter og vi deltar også i forskningsprosjekter i Asia, Afrika og Latin Amerika. NIBIO leder flere store internasjonale prosjekter med fokus på matsikkerhet og klimaendringer. Prosjektlisten er ikke fullstendig.
I PROLAND undersøker vi kilder til plastforurensning i landbruksjord: avløpsslam, kompost, biorest, landbruksplast og avsetninger fra atmosfæren. Konsentrasjoner av plast, plasttyper og additiver knyttet til plast skal kvantifiseres i landbruksjord fra ulike områder. Videre skal det vurderes hvilke risikoer mikroplast, plastadditiver og plantevernmidler utgjør for jordøkosystemet.
Hovudmålet med prosjektet er å kartlegge sentrale agronomiske utfordringar i småskala, økologisk grønsaksproduksjon, og systematisere desse. Vidare vil prosjektet byrje arbeidet med å prøve ut tiltak som kan løyse nokre av næringas agronomiske utfordringar, gjennom anlegg av eit pilotfelt. Resultata frå kartlegging og felt vil også kunne danne grunnlag for vidare prosjekt med større omfang, som anlegg av felt frå fleire klimaområder ved å involvere fleire av NIBIOS forskingsstasjonar i ei utvida utprøving av tiltak mot eit større utval av utfordringane kartlagt i prosjektet. Resultat frå vidare kartlegging og felt kan på sikt nyttast inn i arbeidet med å bygge eit kunnskapsgrunnlag for ein framtidig dyrkingsrettleiar for marknadshagar og økologisk småskala grønt.
Håndtering av ugress og andre plantevernutfordringer er viktig for å unngå avlingstap i landbruket. Tilbudet av norske rå-, mat- og fôrvarer påvirkes av at bonden lykkes med sin innsats i åker og frukthager. Et nylig forbud mot plantevernmiddelet dikvat og den usikre framtida til glyfosat – begge viktige innsatsfaktorer i norsk jord- og hagebruk – fordrer nye løsninger. Gode alternativ til ordinære plantevernmidler er dessuten velkomne som verktøy i integrert plantevern (IPV). Norske dyrkere er siden 2015 pålagt å følge IPV. Hensikten med IPV er blant annet redusert risiko ved bruk av plantevernmidler på helse og miljø.
Epler er den frukten det dyrkes mest av i Norge, og årlig høstes det mellom 12-19 000 tonn her i landet (SSB). Epleskurv forårsaket av soppen