Tapsundersøkelse for lam i Sørfjella, Verdal kommune 2024

Åtti prosent av sauene som går tapt på utmarksbeite er lam og kartlegging av årsaker til lammetap på beite er viktig, både for sauenæring og forvaltning. Kunnskap om årsaker til tap, tidspunkt for tap og hvor i beiteområdet tapene er størst vil kunne gjøre det lettere å sette inn forebyggende tiltak. Tapsundersøkelser vil også gi kunnskap om de reelle tapsårsakene i et beiteområde eller besetning det enkelte år. Dette er av betydning, ikke minst mht. erstatningsoppgjøret for tap grunnet fredet rovvilt og for beregning av normaltap (tap som ikke skyldes fredet rovvilt).

Tapsundersøkelser ved hjelp av radiosendere, såkalte ”dødsvarslere” har blitt gjennomført flere steder de siste 20 årene (eks. Karrum 1996, Mysterud & Warren 1997, Warren et al. 1998, Kvam et al. 1999, Warren et al. 1999, Hansen & Bjøru 2001, Mysterud et al. 2001, Nilsen et al. 2002, Hansen 2006, Hansen 2009, Hansen et al. 2011, Hansen et al. 2016, Stien et al 2016, Stien et al. 2023).

Resultatene fra de ulike undersøkelsene viser at det kan være svært forskjellige tapsårsaker mellom besetninger, fra område til område og fra år til år. Tapsårsakene kan også være sammensatt. Resultatene kan derfor ikke uten videre generaliseres til å gjelde store områder, mange besetninger eller flere år.

Døde dyr sommerstid kan bli uegnet for dokumentasjon av dødsårsak etter mindre enn ett døgn grunnet intens kadaverutnytting av rovvilt og åtselsetere i tillegg til fluemark. Forråtnelsesprosessen går fort i varmen. Dette gjør det svært utfordrende å finne lammekadavrene tidsnok til å kunne dokumentere dødsårsak.  Bruk av dødsvarslere er eneste måte per i dag å gjøre dette på.

Formål

Formålet med prosjektet er å kartlegge tapsårsaker hos lam på beite i en tapsutsatt sauebesetning i Tøndelag ved bruk av dødsvarslere. Dette for i neste omgang å kunne sette inn målrettede tiltak, slik at tapene på utmarksbeite reduseres.