Divisjon for skog og utmark
Less is more? Tap av snødekke som en driver for økt skade på planter i arktisk-boreale områder (SnowLess)
Slutt: des 2028
Start: jan 2025
Klimaendringer fører til endringer i snøforholdene. Utviklingen går mot færre dager med snødekke. Et godt lag med snø kan isolere jorda og lave planter mot kraftige temperaturfall og mot uttørking og skade fra vind. Vi er opptatt av både frostskader og tørkeskader i dette prosjektet.
Prosjektmedarbeidere
Jørgen Ødegaard Anne Walsh-Vilander, Universitetet i Oslo Rosie Fisher, CICERO Terje K. Berntsen, Universitetet i Oslo Jarle Bjerke, Universitetet i Tromsø Mathilde LeMoullec, Grønlands naturinstitut Al Kovaleski, University of Wisconsin-Madison, USA| Eksternt prosjektnettsted | Besøk prosjektets offisielle nettside |
| Start- og sluttdato | 01.01.2025 - 31.12.2028 |
| Prosjektleder | Frans-Jan Parmentier, Senter for biogeokjemi (CBA) og Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo |
| Prosjektansvarlig, NIBIO | Ane Vollsnes |
| Divisjon | Divisjon for skog og utmark |
| Avdeling | Skoggenetikk og foryngelse |
Frostskader kan oppstå når plantene har for lav frostherdighet i forhold til temperaturen de utsettes for. Sterk kulde på planter som normalt skulle vært beskyttet under snø kan føre til vegetasjonsendringer. Det er særlig eviggrønne planter som viser skader som skyldes tørke, såkalt frosttørke. Man kan for eksempel se døde greiner eller hele døde planter etter perioder med frost i bakken kombinert med sterk, uttørkende vind på furu, einer, blåbær og krekling.
Summen av mange negative hendelser på grunn av endringer i vinterforholdene kan innvirke på vegetasjonen. Ved å kombinere en modell for frostherdighetsutvikling og en modell for vanntransport i planter i en vegetasjonsmodell (CLM-FATES) skal vi studere hvordan vegetasjonen og klimaet samspiller i arktiske-boreale områder, når vi tar hensyn til snøforholdene og plantenes fysiologi.
I prosjektet skal vi gjøre plantefysiologiske eksperimenter for å skaffe mer informasjon om de viktigste parametrene som spiller inn, slik at vi kan forbedre modellene for våre områder. Vi skal gjøre eksperimentene under kontrollerte betingelser som simulerer ulike uheldige værfenomener i vinterhalvåret, som snømangel, falsk vår og regn på snø. Plantene vi skal studere er blant de vanligste i vegetasjonen. Dermed skal prosjektresultatene kunne ha gyldighet for store arealer.
Prosjektleder er Frans-Jan Parmentier, ved Senter for biogeokjemi (CBA) og Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Anne Walsh-Vilander (UiO) er PhD-student i prosjektet. Rosie Fisher, fra CICERO, er engasjert i forbedringen av CLM-FATES-modellen. Ane Vollsnes, fra NIBIO, jobber spesielt med de plantefysiologiske spørsmålene.