Tretti prosent av norske industriinvesteringer bygger på tillit til norsk matpolitikk

Norsk foredling av sjømat øker med 15 prosent i året. Veksten i hjemmemarkedsorientert matindustri er også betydelig tross raskt økende import av bearbeidede matvarer. Bak industriveksten står 53 000 sysselsatte med relevant kompetanse og minst 100 000 små og store eiere som årlig investerer åtte milliarder kroner i tillit til norsk mat- og industripolitikk.

Matindustrien skaper stadig mer verdi basert på norske råvarer.

De siste fem årene har verdiskapingen, dvs. matindustriens bidrag til nasjonalinntekten, økt med syv prosent årlig, mot to prosent i øvrig industri. Nær hver fjerde sysselsatte i norsk industri arbeider nå med foredling av matråvarer. Matindustrien har et selvstendig og viktig bidrag til veksten i sjømateksporten.

Matindustrien bidrar til et eksportoverskudd for matvarer på 40 milliarder årlig.

Norsk eksport st av mat- og drikkevarer har siden 2010 økt med 75 prosent, i løpende priser, og utgjorde siste år 103 milliarder kroner. Veksten i sjømatforedlingen yter et viktig bidrag.

Betydning for sysselsettingen i hele Norge:

De tre nordligste fylkene har om lag like omfattende foredling av matråvarer som Rogaland og Hordaland samlet. Industrileddet er nødvendig avsetningskanal for gårdsbruk som er spredt over hele landet og viktig for fiskemottak og oppdrettsanlegg langs det meste av kysten.

Industrivekst – tross kraftig importvekst:

Råvaretilgang, god markedsutvikling, investeringer i automasjon og bedre råvareutnyttelse har gitt kraftig vekst i eksportrettet sjømatindustri. Men også den hjemmemarkedsorienterte matindustrien har hatt god vekst. Her skjer veksten på tross av økende matvareimport. Politiske virkemidler legger forholdene til rette for import av jordbruksbaserte industriprodukter også der tollvernet for norske råvarer er solid. Importen av industrielt bearbeidede matvarer har økt med 70 prosent, nominelt, siden 2010. Både kjøtt-, drikkevare- og fôrvareindustri vokser likevel med om lag fem prosent årlig. Betydelig produktutvikling gjør at meierisektoren vokser med ca. tre prosent selv om importen av ost øker og melkeforbruket stagnerer.

Investeringene i matindustrien utgjør nå nær tretti prosent av samlede norske industriinvesteringer. Matindustrien skal ta i bruk digital teknologi og stadig utvikle produkter som svar på internasjonal konkurranse og endringer i matvarepreferansene. Matindustrien skal også være ryggraden i en bioøkonomi med helt nye muligheter for råvareutnyttelse og verdiskaping. Matsektoren og bioøkonomien er derfor avhengig av langsiktig kompetansebygging og vedvarende investeringsvilje.

Investeringer bygger på fremtidstro og tillit til matpolitikken. Forsvinner tilliten, trues både Norges største industribransje, norsk jordbruksbasert matproduksjon og vekstmulighetene for sjømateksporten. At vi fortsatt skal kunne kombinere sterk importvekst med industrivekst, kan ikke tas for gitt. Gjennom de to siste Stortingsmeldingene om matpolitikken, har ulike regjeringer understreket behovet for innovasjon og produktivitetsvekst i matsektoren. Tallene tyder på at prioriteringen har vært riktig. Det blir neppe mindre behov for klarhet i arbeidet med rammebetingelser i fremtiden.