Flere tiltak for å øke avlingsnivået

Waalen leder NIBIO-avdelingen «Korn og frøvekster» med base på forskningsstasjonen Apelsvoll på Toten. Mandag og tirsdag denne uka har de sammen med Norsk Landbruksrådgiving invitert til todagers fagmøte innen korn, olje og proteinvekster. Ved siden av produksjon, kvalitet og marked, legges det stor vekt på integrert plantevern. 

- Kraftig nedgang i areal og stagnasjon i avlingsnivå. Det var utviklingen for norsk korn. Men etter to gode avlingsår er spørsmålet om næringa likevel har gjort noe riktig. Eller om det bare skyldes været? 

Waalen stiller spørsmålet selv, men skynder seg å legge til at det gjøres mye riktig og godt arbeid. Både av kornbonden og andre i næringa. Men uavhengig av været er det mange utfordringer som må løses.

Trenden i ferd med å snu?

Mange år med vekst og fremgang gjorde oss nesten sjølforsynte med de artene vi kunne dyrke i Norge. Men det er lenge siden. Arealet nådde en historisk topp i 1991, og har siden falt dramatisk. Helt til i fjor. Og avlingsmessig har vi nå lagt bak oss de to beste årene på lang tid.

- Den totale kornavlinga i 2016 er beregnet til 1 210 000 tonn. Dette er en nedgang på knapt 11 prosent fra 2015, som var et meget godt kornår. Det skriver Statistisk Sentralbyrå, med referanse til markedsregulator Norske Felleskjøp.

2015 topper statistikken på avlingsnivå, med fjoråret som en god nummer to. Med andre ord opplevde de fleste produsentene et skikkelig oppsving, ikke bare på avling men også på kvalitet.

- Siste år økte andelen matkorn betydelig, sier Wendy Waalen. Med bedre bakekvalitet kan det bli 70 prosent norsk korn i norske melblandinger.

Totalarealet av korn økte også litt i fjor etter mange år med nedgang.

Økt arealproduktivitet

Størrelsen og kvaliteten på norsk kornproduksjon varierer med værforholdene i vekstsesongen. Det utgangspunktet tar også Landbruks- og matdepartementet i den nye meldingen om jordbruket «Endring og utvikling». Samtidig slår de fast at «Økt arealproduktivitet vil ha stor betydning for å dekke hjemmemarkedets etterspørsel etter mat- og fôrkorn og bedre lønnsomheten i kornproduksjonen».

- Vi må ha flere strategier for å lykkes med dette, mener direktør Mogens Lund i Divisjon matproduksjon og samfunn i NIBIO. Teknologiutvikling med større dreining mot presisjonsjordbruk og ny teknologi blir viktig.  Matproduksjonen skal bli enda mer kostnadseffektiv, samtidig som vi skal være miljøvennlig og tilpasse oss klimaendringer. 

Avlingsforskjeller

- Det er absolutt et forbedringspotensial, mener Lund, og viser til forskjellene i det såkalte «yield gap».  I hans hjemland Danmark ligger yield gap i for eksempel høsthvete på ca. 12 prosent, mens Norge altså ligger enda høyere, med cirka 50 prosent.  Noe skyldes klima, jord og kanskje driftsledelse. I et samarbeid med det nederlandske instituttet Wageningen undersøker NIBIO hva som ligger bak disse tallene, og potensialet for å øke avlingsnivået. 

- Men Norge ligger i klimatisk i utkanten av korndyrkingsområdet. Det er tøffere forhold og de varierer mye for de enkelte år. Men mye handler om å gjøre riktige tiltak til rett tid, påpeker Lund. For eksempel er det lett å være litt for tidlig ute før jorda er tørket opp. Forsøk i NIBIO viser at avlingene kan øke med ti prosent ved å arbeide jorda kun når den er såkalt lagelig. Riktig gjødsling og plantevernstrategier har naturligvis også stor innvirkning på resultatet.

- I Danmark har en i sterkere grad satset på spesialisering og maskinsamarbeid. For eksempel innen melkeproduksjon er det erfaringer med egne selskaper som dyrker og håndterer grovfôret. Dermed kan melkeprodusentene konsentrere seg om produksjonen i fjøset, sier Mogens Lund.

Ønsker mer vekstskifte

Bytte av jord for å redusere sjukdomspress og øke avlinger er kan være en god løsning.  Men i ensidige kornområder er vekstskifte det mest aktuelle tiltaket, mener Wendy Waalen. Det er i utgangspunktet også økonomisk lønnsomt. Feltforsøk viser at en kan få meravlinger på rundt 10 prosent korn etter oljevekster, i tillegg til bedre kvalitet. Oljevekster utnyttes hovedsakelig som fett og proteinkilde til kraftfôr. I Norge er gjennomsnittlig avling de siste årene cirka 170 kilo per dekar, noe som for de fleste vil gi dårligere økonomi enn korn.

- Det er en agronomisk utfordring, mener forskeren på Apelsvoll. NIBIO har et prosjekt der målet er å komme opp i 250 kg/daa. Det bør være realistisk, sier Waalen, og viser til at Sverige satser på 300 kg/daa. Samtidig er plantevern med resistensproblematikk en ekstra utfordring for oljevekster. Det er ikke tillatt med beisemidler, og ved siden av etableringsproblemer og jordlopper opplevde produsentene i fjor en voldsom kålmøllinvasjon fra Finland og Russland. 

Men vekstskifte vil optimalisere selve kornproduksjonen. Gevinsten er bedre nitrogentilførsel, næringsutnytting, jordstruktur og redusert sjukdomspress.

Klimaendringer og høstkorn

Også for kornprodusentene vil klimaendringene gi både nye muligheter og utfordringer. Lengre høst og lengre vekstsesong kan gjøre det lettere å så høsthvete. Det gir mulighet for større avlinger. Hele 30 prosent i gjennomsnitt. Med gode forhold som i 2015 kan en oppnå over tusen kilo per dekar!

- En av de store utfordringer er proteininnholdet. Det blir større avlinger, men for liten andel som holde bakekvalitet. Derfor ønsker vi å undersøke sammenhengene mellom sorter, gjødsling og andre faktorer nærmere, sier Wendy Waalen. 

En mildere vinter vil også kunne gir større risiko for overvintringsskader. Lengre høst med frodig vekst kan øke risikoen for overvintringssopp, og flere perioder med frysing og tining kan gi problemer med isdekke og/eller avherding (tap av vinterstyrke). Så da er spørsmålet hvordan en kan forberede bestanden på best mulig måte for vinteren. Dyrkingsstrategier som minsker erosjonsrisikoen om vinteren vil også være nødvendig.

- Høstkorn gir større avlinger, og med bedre kvalitet vil en større omlegging være et viktig bidrag for å øke norsk kornproduksjon, mener lederen for avdelingen korn og oljevekster i NIBIO, Wendy Waalen.