Tindved - en vekst for fremtiden?

1556-Tindved-cropped.jpg

Tindved kan yte viktige økosystemtjenester. Den er hurtigvoksende og gir stor biomasse. Foto: Teresa Gómez de la Bárcena.

I mange land er tindved en ettertraktet vekst. De oransje bærene brukes til syltetøy og saft, til kosmetikk og som medisin. Nå skal det undersøkes om denne allsidige planten kan ha en framtid også i Norge.

Tindved (Hippophae rhamnoides L.) er en planteart som hører hjemme i tempererte regioner av Europa og Asia. I Norge finnes tindved viltvoksende hovedsakelig rundt Trondheimsfjorden, og spredt videre nordover til Ibestad i Troms. Tindved krever mye lys og trives best på mager mineraljord med høyt kalkinnhold. Den er lite følsom for temperaturer og tolererer betydelig saltpåvirkning. Den finnes derfor hovedsakelig langs fjæra og på elveører.

 

Allsidig potensiale for bruk

Planten kan produsere store mengder biomasse og bær som inneholder næringsrike og bioaktive innholdsstoffer med høye konsentrasjoner av vitaminene C, A, E og B, antioksidanter og essensielle fettsyrer. Dette gjør at tindved har et allsidig anvendelsespotensiale i matprodukter, i tillegg til medisinske og kosmetiske produkter. 

I Sverige, hvor den kalles havtorn, er tindved-juice vanlig i butikkhyllene, det samme er syltetøy. Tindved brukes også i kosmetikk og hårpleieprodukter. I Russland er tindved brukt både som mat og som medisin. På et hvert apotek vil du finne olje utvunnet av tindvedkjernene og som brukes til blant annet ulike hudskader og brannsår.

dscf1379-tindved_innhøsting-cropped.jpg
I Russland er tindved brukt både som mat og som medisin. Her fra innhøsting utenfor Novosibirsk. Foto: Ragnar Våga Pedersen, NIBIO.

Nytt i Norge

Tindvedproduksjon i Norge er per i dag fortsatt nytt. En vellykket klimatilpassing i Norge krever robuste og tilpasningsdyktige sorter. I Norge kan tindvedproduksjon ha et betydelig potensiale som bær-, olje- og biomasseproduserende flerårig vekst. Den kan gro på mange ulike jordtyper, også næringsfattige, marginale jordtyper, og under ulike klimaforhold.

 

Økosystemtjenester

Tindved kan yte viktige økosystemtjenester. Den er hurtigvoksende og gir stor biomasse, noe som kan bidra til karbonbinding i landbruket. I tillegg har tindved et omfattende og dypgående rotsystem som kan bidra til å stabilisere jorda. Derfor er den ofte blitt brukt for å bekjempe erosjonsproblematikken i blant annet Kina, Mongolia og Russland, hvor den også er blitt brukt som pionerplante. Tindved fikserer nitrogen ved symbiose med strålesopp og kan dermed forbedre jordkvaliteten. 

1555-Tindved-pilotfelt.jpg
Dag Røen ved pilotfeltet hos Njøs Næringsutvikling i Leikanger. Foto: Teresa Gómez de la Bárcena, NIBIO.

FREMTIND

Prosjektet FREMTIND er et samarbeid mellom Njøs Næringsutvikling A/S (NNU) i Leikanger i Sogn og NIBIO. Prosjektet skal undersøke denne interessante plantens flerbrukspotensiale under norske forhold. Gjennom et eget utviklingsprosjekt eid av Lerum fabrikker AS (2013-2016), er det nylig etablert vel 10 daa pilotfelt med et spekter av tindvedsorter hos dyrkere i Lærdal og Fresvik.

FREMTIND har to hovedmål:

  1. Bærproduksjon (NNU), hvor en vil følge opp de eksisterende pilotfelter for kommersiell tindveddyrking i Sogn.
  2. Klimatilpassing (NIBIO), hvor det skal lages en helhetlig evaluering av tindvedens rolle og potensial i et endret klima. Dette arbeidet blir hovedsakelig basert på eksisterende kunnskap fra andre land, hvor tindved er en vanlig vekst, for å undersøke hvilke muligheter som finnes for å produsere ulike økosystemtjenester under norske forhold, innenfor en realistisk produksjonsramme.
KONTAKTPERSON
Fakta om prosjektet

FREMTIND-prosjektet (2015-2017) er et samarbeid mellom NIBIO og Njøs Næringsutvikling AS. Prosjektet skal undersøke tindvedens flerbrukspotensiale under norske forhold. FREMTIND skal kombinere to ulike aspekter ved tindveddyrking:

1) plantens potensiale til bærproduksjon i Norge; 2) og som flerårig vekst som kan tilpasse seg klimautfordringer og yte økosystemtjenester.

Dag Røen fra Njøs Næringsutvikling AS skal være ansvarlig for produksjonsdelen i prosjektet, mens Teresa G. Bárcena og Daniel Rasse fra Klima- og miljødivisjonen i NIBIO skal undersøke tindvedens egenskaper som klimarobust vekst.

FREMTIND er finansiert av klima- og miljøprogrammet fra Landbruksdirektoratet i vår og skal vare i 2 år (2015-2017).

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.