Tiltak reduserte klimagassutslipp - rødt kjøtt
Sau på beite. Foto: Jon Schärer.
På oppdrag fra Grønn skattekommisjon har NIBIO analysert effekten av tiltak for å redusere klimautslipp knyttet til rødt kjøtt. Virkemidlene gjelder både en forbruksavgift og reduserte tilskudd for å produsere kjøtt fra storfe og sau.
Tiltakene kan gi både redusert forbruk og produksjon av rødt kjøtt. Med de innlagte forutsetningene vil utslippene bli redusert med mellom 5 og 7 prosent, viser beregningene fra Norsk institutt for bioøkonomi.
Reduksjonen i forbruk blir forholdsvis mindre, viser analysen.
- Her vil en forbruksavgift ha størst virkning, siden det også omfatter importert kjøtt. Det sier forsker og prosjektleder Klaus Mittenzwei i NIBIO. Samlet kjøttforbruk blir imidlertid uendret, da noe av forbruket vil dreie fra rødt til hvitt kjøtt, altså til kylling og gris.
Oppdraget tar utgangspunkt i en avgiftssats som tilsvarer 410 kroner per tonn klimagass (CO2-ekvivalenter). Det utgjør 6,04 kroner per kilo storfekjøtt og 11,76 kroner for kjøtt av sau og lam. Avgiften gjelder for både norskprodusert og importert kjøtt.
Konsekvensene for jordbruket er også analysert, og her viser modellberegningene en sterk reduksjon av sau som næring.
Grønn skattekommisjon
Oppdragsrapporten fra NIBIO er et elektronisk vedlegg til utredningen fra Grønn skattekommisjon, som ble overlevert Finansdepartementet onsdag.
Sekretariatet for Grønn skattekommisjon/Finansdepartementet har definert de konkrete tiltakene og finansiert rapporten, mens NIBIO har ansvaret for beregning og tolkning av resultatene.
Grønn skattekommisjon ble oppnevnt av regjeringen i fjor høst. Utvalget skulle blant annet vurdere hvordan en kunne oppnå lavere utslipp av klimagasser, få et bedre miljø og en god økonomisk utvikling gjennom endringer i skatte- og avgiftspolitikken. Økt bruk av klima og miljøretta avgifter skulle kombineres med reduksjoner i andre skatter og avgifter.
- Vårt oppdrag var å analysere konsekvensene ved avgiftssatser tilsvarende 410 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Det gjelder for hvert av de to tiltakene, sier Klaus Mittenzwei. Måleenheten brukes i klimagassregnskap for å angi effekten på den globale oppvarminga over en gitt periode. Beregnet utslipp per kilo kjøtt er basert på EU-tall.
Forbruker og produsent
Sjøl er han mest overrasket over at etterspørsel av rødt kjøtt ikke ble lavere. Forbruket reduseres med 1,7 til 3,4 prosent, avhengig av tiltak. Prisen ut til forbruker er beregnet å øke med mellom 5,5 og 7,8 prosent. Prisoppgangen er mindre enn selve avgiften. Årsaken er at deler av avgiften veltes over på produsentene.
Beregningene viser ellers mindre endringer i forbruk og produksjon av storfekjøtt. Til gjengjeld går andel og produksjon av lam og sauekjøtt sterkt ned.
- Reduserte overføringer til rødt kjøtt gir store utslag på antall vinterfôret sau. Faktisk fra 60 til 80 prosent. Antall melkekyr forblir uendret, mens antall ammekyr varierer ut fra tiltak. I de fleste simuleringene vil antall ammekyr gå noe opp, sier NIBIO-forskeren. Han presiserer at de samtidig må ta høyde for at modellen overdriver endringene i forholdet mellom antall sau/lam og antall ammekyr.
- Det er imidlertid liten tvil om at tiltakene vil gå mest utover lønnsomhetene i de to produksjonene. Færre drøvtyggere vil også ha konsekvenser for kulturlandskap og distriktene. Beregningene tyder også på en reduksjon av grasarealet, sier forsker Klaus Mittenzwei i Norsk institutt for bioøkonomi.
Bakgrunn
Sekretariatet for Grønn skattekommisjon/Finansdepartementet har bedt Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) om å gjennomføre en virkemiddelanalyse av tiltak for å redusere klimagassutslipp fra norsk jordbruk. Studien utreder to mulige tiltak: (1) Reduksjon i overføringer knyttet til produksjon av rødt kjøtt i Norge og (2) en avgift på forbruk av norsk produsert rødt kjøtt og importert rødt kjøtt. En kombinasjon av de to tiltakene er også analysert.
Sektormodellen Jordmod er brukt til å gjennomføre analysen. I tillegg til virkningen på klimagassutslipp legger studien vekt på hvilke konsekvenser tiltakene har for jordbrukssektoren i form av produksjon, bruk av innsatsfaktorer, inntekt, sysselsetting og geografisk fordeling, og for forbrukernes og for sektorens samlede velferd.
Utredningen er gjennomført av Klaus Mittenzwei, som også har vært prosjektleder.
Sekretariatet for Grønn skattekommisjon/Finansdepartementet har finansiert oppdraget. Oppdragsgiver har hatt ansvaret for den konkrete utformingen av de tiltakene som er analysert i modellen. NIBIO har hatt ansvaret for gjennomføring av beregningene, samt presentasjon og tolkning av resultatene.
Supplement til NIBIO Rapport 16 2015
Presisering utslipp fra sau
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Authors
Klaus MittenzweiAbstract
I denne studien analyseres effekten av to tiltak for å redusere klimautslipp knyttet til rødt kjøtt (storfe, sau/lam): Lavere tilskudd til produksjon av rødt kjøtt og en avgift på forbruket av rødt kjøtt. Modellresultater utført med sektormodellen Jordmod tyder på at både reduserte tilskudd og forbrukeravgift kan føre til reduksjon i utslipp av klimagasser knyttet både til norsk produksjon og til forbruk. De valgte satsene, tilsvarende 410 (820) kr per tonn CO2-ekv, gir en utslippsreduksjon på mellom 5 prosent og 7 prosent. Dette resultatet skyldes delvis at modellen forutsetter en viss treghet som gjør at redusert lønnsomhet ikke umiddelbart gir lavere produksjon. Tiltakene utløser en viss dreining fra rødt kjøtt til hvitt kjøtt. Samlet kjøttforbruk forblir imidlertid uendret. Begge tiltakene har grovt sett samme virking på jordbruket. En viktig premiss for dette resultatet er at importvernet ikke er bindende på råvareleddet og delvis bindende på industrileddet. Beregningene illustrerer at tilpasningene som utløses av både reduserte tilskudd og avgift, øker isolert sett utslippene i andre sektorer i jordbruket.