Stort avlingspotensial i graslandet Norge

ku beite arkiv j.sch

Norge er et grasland, der arealet til beite, slått og korn til kraffôr for ku og andre drøvtyggere dominerer. Foto: Jon Schärer.

Graset vokser godt på norsk naturgrunnlag. Og potensialet i engdyrking er høyt, også sammenlikna med andre deler av Europa. Derfor er det ingen grunn til at bønder som forskere skal senke ambisjonene, var budskapet fra NIBIO-forsker Håvard Steinshamn under «Grovfôr 2018». Nøkkelen til redusert kraftfôrforbruk og soyaimport ligger i bedre grovfôr.

Forskere og veiledere traff bokstavelig talt grasrota i norsk landbruk under «Grovfôr 2018» i Stjørdal. Med 380 deltakere fra hele landet, de fleste mjølk- og kjøttprodusenter, ble den to dagers konferansen årets viktigste møtested for grasdyrkerne. NIBIO, TINE og NLR var sentrale i arrangementet, som har sin bakgrunn i prosjektene «Grovfôrbasert melk- og kjøttproduksjon fram mot 2030» og «Heilgrøde av bygg og kveite som fôr til mjølkekyr».

Sal grovforkonf
Konferansen Grovfôr 2018 samlet 380 deltakere i Stjørdal 7. og 8. februar. Foto: Jon Schärer.

Graslandet Norge

Til tross for lang vinter og lav solinnstråling, snø og is med mange tinesykluser og overvintringsskader; Norge er et grasland med stort avlingspotensial, slo Håvard Steinshamn fast i sitt innlegg. Og han unnslo ikke at vi også har mye brattlendt jord, ofte med små og dårlig arronderte arealer. – Men vi har det meste for å produsere nok og godt grovfôr. Nok vatn, lys og lange dager med temperatur for grasvekst og mye næringsrik og god jord, sa Steinshamn.

Og for å styrke forsamlingen i troen på egne muligheter, viste han til en rapport fra nederlandske forskere. En sammenstilling av naturgrunnlag med klima og vekstforhold viser at spesielt den sørvestre delen av Norge har avlingspotensial innen engdyrking. Det er på høyde med de beste områda i Europa, land som ligger i den atlantiske sonen.

Konkurransen i «Grovfôrkampen» viser også at vi har stort avlingspotensial, der mange oppnår over ett tusen fôrenheter per dekar. Det er over det dobbelte av det de fleste oppnår i praktisk dyrking ifølge statistikken. Simuleringer i såkalte grasvekstmodeller viser også at en kan oppnå enda større avlinger ut fra potensialet til grassorter og vekstforhold.

Håvard Erik ku 1  j.sch
Forsker Håvard Steinshamn (foran) i NIBIO sammen med driveren av Tingvoll Gard, Erik Lindhardt. Foto: Jon Schärer.

Hvordan øke avlingsnivå?

Samtidig understreker Håvard Steinshamn at tallene fra offisiell statistikk trolig er alt for lavt. For kartlegging som NIBIO har gjort på enkelte bruk viser at det faktiske avlingsnivå ligger langt høyere enn det som registreres med dagens system. Mye forsvinner underveis i prosessen fra gras til forbrett. Både gjennom utvasking, tørkeprosesser, dryss i arbeidsoperasjoner/transport og svinn ved utforing.

Men det er ingen tvil om at de fleste produsenter har mye å hente, mener forskeren. Det meste ligger i dyrkingsteknikk samt å utnytte potensialet til graset i den beste veksttida. Kort sagt god agronomi som går på å fornye enga til rett tid, bruke riktige arter og sorter, riktig gjødsling, redusere jordpakking og ikke minst høste graset på riktig tidspunkt.

- Og hvorfor kan vi ikke lære oss å dyrke kløver, spurte Steinshamn. Danskene gjør det, britene gjør det og vi bør kunne greie det hos oss også. Det sparer nitrogengjødsling, øker fôropptaket og produksjonen av mjølk.

Borchsenius A Johansen 2
Ragnhild Borchsenius (NLR) og Astrid Johansen (NIBIO) i arrangementskomiteen var fornøyd med oppslutningen rundt konferansen. Foto: Jon Schärer.

Hva koster grovfôret?

- Hvor mange kjenner prisen på eget gras, spurte NLR-rådgiver Aslak Botten i et annet innlegg under konferansen. Ikke uventet var det nesten ingen av de 380 deltakerne som kunne rekka hånda i været. I motsetning til for eksempel kornprodusentene, er det nemlig få grasdyrkere som vet nøyaktig kostnad og verdi på eget grovfôr. Men det er svært store variasjoner mellom gårdene. Fra 1,52 til 4,69 kroner per fôrenhet, viser en undersøkelse for Østlandet og Trøndelag. Det betyr at noen produserer gras over kraftfôrpris, mens gjennomsnittet ligger godt under. I denne kartleggingen utgjør det nemlig kr 2,70 kroner, mens kraftfôrprisen er om lag kr 3,50.

Håvard Steinshamn var også opptatt av kostnadene. – Det har vært en formidabel økning, og det er de faste kostnadene som øker mest. Maskiner, vedlikehold og avskriving utgjør de største postene.  Innen variable kostnader utgjør gjødsling mest.

Grasland med muligheter

- Norge er et grasland, både naturmessig og landbrukspolitisk, mente Steinshamn. To tredeler av jordbruksarealet er grasmark. Det er kun fra Hedmark og sørover at åkerkulturene dominerer. Og med 40 prosent av kornet til kraftfôr, utgjør arealet til drøvtyggerne hele 80 % av jordbruksarealet her i landet.

Det betyr at Norge har et jordbrukssystem som bygger på de grovfôrbaserte produksjonene. Og legitimiteten til norsk landbruk står og faller på om vi får til grovfôrproduksjonen, mener Håvard Steinshamn.

Men til tross for store utfordringer. NIBIO-forskeren er optimist på vegne av næring og fremtid, og avsluttet innlegget slik: - Vi har fruktbar jord, nok vatn, høg solinnstråling og planteressurser som bør utnyttes i fremtidig matproduksjon og andre økosystemtjenester. Det er ingen grunn til verken å gi opp eller senke ambisjonene på vegne av den norske grasmarka.

KONTAKTPERSON

Astrid Johansen

“Grovfôr 2018”

Det er stor interesse for å dyrke grovfôr. Hele 380 bønder, rådgivere og andre interesserte var samlet til «Grovfôrkonferansen 2018» i Stjørdal 7. og 8. februar. NIBIO, NLR, TINE var sentral i arrangement og program som har sitt utgangspunkt i prosjektene «Grovfôrbasert melk- og kjøttproduksjon fram mot 2030» og Heilgrøde av bygg og kveite som fôr til mjølkekyr». Som arrangører stod også Fylkesmannen i Trøndelag, Nortura, Bondelaget og Nord-Trøndelag fylkeskommune. 

- Vi er kjempefornøyd med oppslutningen, sier forsker Astrid Johansen. Hun har vært NIBIO sin representant i komiteen, og leder helgrødeprosjektet som var eget tema på dag to.

Hovedtemaene ellers var avling og økonomi, mekanisering, fôrkonservering og kvalitet, og beiting. I tillegg ble vinneren av Grovfôrkampen 2017 kåret.

Ottar Flatland i Skorve Samdrift vant «Grovfôrkampen 2017», her med juryleder Lars Nesheim. Foto: Jon Schärer.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.