Stor tro på norsk bioøkonomi

Bioøkonomi er, kort fortalt, produksjon av fornybare biologiske ressurser, til for eksempel mat, fôr, kjemikalier, ingredienser, materialer, farmasøytiske produkter og bioenergi.

NHOs «bioøkonomipanel» ble etablert høsten 2015, for å drøfte mulighetene og utarbeide en strategi for et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv basert på biologisk fornybare ressurser.

Resultatet av dette arbeidet er nå overlevert som innspill til Regjeringens arbeid med en nasjonal strategi for bioøkonomi. Innspillet anses som så viktig av regjeringen at både statsministeren, fiskeriministeren og mat- og landbruksministeren stilte ved overleveringen.

Norge er allerede verdensledende innenfor marin sektor, men vi er i startgropa når det gjelder å utvikle nye produkter. Vi kan også øke volumene sterkt gjennom dyrking av nye arter som for eksempel alger og tang, nye høstingsstrategier og vekst i havbruksproduksjonen.

Stort behov for fornybart

Verden står overfor en utvikling med økende befolkning, velstandsvekst og klimautfordringer. Behovet for mer fornybar produksjon av både mat, energi og materialer vil bare øke. Utvalget er sikre på at bioøkonomien vil få svært stor betydning globalt.

- Men også nasjonalt, fordi Norge råder over store ressurser til lands og i havet, kanskje mer enn mange er klar over, sier utvalgsleder Tore Remman i Nutrimar AS.

Utvalget er helt enige om at det er store muligheter for nasjonen. Og skal Norge lykkes, må vi spille sammen. 

- Vi kan ikke bare prate om omstilling og «grønt skifte», vi må også gi det et konkret innhold, sier Remman. Rapporten som ble overlevert i dag er et bidrag til dette.

Blått og grønt samarbeid

Remman mener vi trenger et sterkt samarbeid mellom grønne og blå næringer i Norge. Et godt eksempel på det er tømmer til produksjon av fôringredienser. Det kan bidra til at Norge ikke bare er verdensledende på havbruksproduksjon og fiskefôrproduksjon, men også blir en nettoeksportør av fôringredienser som vi i dag importerer. Motsatt ser man for seg at i fremtiden kan man bruke restråstoff fra sjømatproduksjon til dyrefôr.

Norge har store fordeler, i både hav, fjord, skog og jord. Fortrinnene må utnyttes klokt.

Ressurser og kunnskap å bygge videre på er der

Rapporten peker på mange områder med stort utviklingspotensial i Norge, blant annet knyttet til trebasert biomasse, ulike restråstoffer og ikke minst innen havbruksnæringen der scenariene antyder en eventyrlig vekst. Tilgang til fór vil bli en av de store utfordringene, som også kan gi et stort verdiskapingspotensial om vi kan produsere mer av dette fra norske land- og vannbaserte ressurser.

Norge har biomassen og ressursene, nå dreier det seg om å se nye og kanskje uvante muligheter.

Nils Vagstad, forskningsdirektør ved NIBIO, mener at vi trenger kreative og innovative FoU miljøer, som jobber tett sammen med næringsaktører. Vi må gå dypere inn i biologien og teknologien – vi må bli enda bedre til å se de ulike verdikjedene og hvordan de henger sammen og kan kobles. Vi må identifisere «flaskehalser».

- Vi må rett og slett tenke investering, i et langsiktig perspektiv, der vi må være villig til å ta større risiko – både faglig og økonomisk, sier han.

Derfor må det etableres langsiktige og gode insentiver fra myndighetenes side, både i forhold til FoU og i forhold til næringsaktører og industri.  

NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, har ambisjoner om å spille en viktig rolle som kunnskapsaktør i videreutviklingen av den norske bioøkonomien.

- Vi har kunnskap om ressursene, vi kan de biologiske prosessene, vi arbeider med mekanismene innen ulike verdikjeder og vi har en solid forankring i primærnæringene, og ikke minst – vår flerfaglighet gjør oss i stand til å sette det hele i et nødvendig miljø- og bærekraftperspektiv, sier Nils Vagstad.

Ubegrenset potensial

Ingebjørg Harto, direktør for næringspolitikk i NHO. er også opptatt av de store fremtidige mulighetene her. Hun mener at det er nærmest ubegrenset potensial, særlig ved å koble ressurser og kompetanse på land sammen med hav. Mens våre petroleumsressurser er begrensede, er det menneskelige ressurser som arbeidskraft, kunnskap og kapital – og fantasi – som begrenser vår satsning på bioøkonomien, ikke naturressursene.

Rapporten viser også store fremtidige muligheter innen helse og farmasi, trebaserte byggematerialer og bioprosessering , som for eksempel med bioplast og bioenergi.

I Norge sysselsetter bioøkonomien i dag om lag 140 000 personer og har en produksjonsverdi på 303 milliarder kroner. I tillegg kommer ringvirkninger som sysselsetting i annen industri, tjenesteytende næringer og i offentlig forvaltning. Potensialet er imidlertid betydelig større.