Samarbeider om bærekraftig matproduksjon i Kina

20151008-RVP_0997_cropped.jpg
Foto: Ragnar Våga Pedersen.

Bærekraftig ressursbruk er helt fundamentalt i alle samfunn. Et bredt sammensatt norsk-kinesisk prosjekt, SinoGrain, har som mål å minske miljøbelastningen fra kinesisk matproduksjon, samtidig som lønnsomheten økes.

Fakta om SinoGrain

  • Prosjektperiode: 2015 – 2017
  • Budsjett: 8,5 millioner kroner, finansiert av Utenriksdepartementet gjennom ambassaden i Beijing
  • Hovedsamarbeidspartner i Kina: CAAS
  • Prosjektkoordinator i NIBIO: Jihong Liu Clarke

 - Hele verden, også vi i Norge, bli påvirket av hvordan Kina makter å løse sine utfordringer, forteller Nils Vagstad, forskningsdirektør i NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi.

- Kina har, på samme måte som Europa i etterkrigstiden, hatt en imponerende vekst i matproduksjonen og folks levekår. Nå opplever de imidlertid at en slik rask vekst også har negative miljøeffekter som må håndteres. Kinas myndigheter har satt i gang omfattende tiltak for å begrense de negative miljøvirkningene av landbruket, samtidig som de opprettholder fortsatt vekst i produksjonen, forteller Vagstad. Norge og NIBIO er en aktiv medspiller i arbeidet som nå gjøres, blant annet gjennom samarbeid med sentrale fagmiljøer som Chinese Academy of Agricultural Science (CAAS).

 

SinoGrain - sustainable grain production in China from NIBIO on Vimeo.

  

Plattform for gjensidig læring og erfaringsutveksling

- SinoGrain er et prosjekt med mange ulike elementer, forteller prosjektleder Jihong Liu Clarke. Her utnytter vi det beste av norsk og kinesisk teknologi på området, i form av biologisk kunnskap integrert i matematiske modeller. Og aller viktigst: Ny kunnskap skal nå fram til beslutningstagere, veiledningstjeneste og bønder. Prosjektet har som hovedmål å redusere gjødselbruken i landbruket, redusere og målrette bruken av plantevernmidler, samt sørge for at ny kunnskap når ut.

Prosjektet er finansiert av Utenriksdepartementet gjennom den norske ambassaden i Beijing, og bygger videre på tidligere prosjekter fra Norges forskningsråd (NFR).  Gjennom SinoGrain er det etablert en faglig plattform for gjensidig læring og erfaringsutveksling, med potensial for stort og langsiktig faglig utbytte.

 

Ubemannede luftfarkoster skal redusere gjødselbruken

- Vår kinesiske hovedsamarbeidspartner er CAAS, forteller Liu Clarke. Kina er et stort og sammensatt land. Derfor tar prosjektet for seg tre provinser som samlet gir et godt bilde av landbruket i Kina: Heilongjiang i nordøst, Jiangsu i sør og Xinjiang i nordvest. Vi ser spesielt på produksjon av hvete og ris, men resultatene og metodene kan overføres til andre produksjoner. Samtidig med at prosjektet startet opp, kom også innholdet i Kinas nye femårsplan. Et viktig element på landbruksområdet er nettopp optimalisert bruk av gjødsel og plantevernmidler, og derigjennom redusert miljøbelastning.

- Mye av arbeidet baserer seg på ny teknologi, forteller seniorforsker Audun Korsæth. Han har ansvar for den delen av prosjektet som skal redusere gjødselbruken. – Satellittdata er viktig, forteller Korsæth, men vel så viktig er de dataene vi selv skaffer gjennom bruk av droner eller ubemannede luftfarkoster (såkalte UAV’er). Vi utstyrer disse med avansert utstyr som gjennom fotografering og bildeanalyse gir verdifull informasjon om tilstanden til planter og jord. Overforbruket av gjødsel i Kina er stort, og riktig gjødsling vil spare bonden for penger, samtidig som miljøbelastningen kan reduseres betydelig.

 

20151008-RVP_0922.JPG
Foto: Ragnar Våga Pedersen.

 

VIPS - Varsling Innen PlanteSkadegjørere – eksporteres til Kina

- Ny teknologi skal også redusere plantevernmiddelbruken, forteller seniorforsker Trond Rafoss. Det er han som har ansvaret for denne delen av prosjektet. Vi baserer oss på «Varsling Innen PlanteSkadegjørere, VIPS» - et system vi har utviklet i Norge, og som nylig er oppdatert og modernisert. VIPS er basert på åpen kildekode, og vår oppgave er å bidra til gode løsninger for kinesisk landbruk.

VIPS mates kontinuerlig med værdata og observasjoner av biologiske skadegjørere. På bakgrunn av dette beregner systemet et sannsynlighetsvarsel for angrep. Varsel om mulig angrep gjør at bonden kan sprøyte kun ved behov, og ikke forebyggende slik mange har gjort til nå. Dette sparer både penger og miljø. Varselet er også svært tilgjengelig, både på tradisjonelle nettsider, på mobiltelefon eller nettbrett. Dermed kan de fleste aktuelle brukere ta systemet i bruk.

 

Viktig å nå ut til brukerne

- Faglig nyskaping og samarbeid er viktig, forteller seniorforsker Udaya Sekhar Nagothu. Han leder arbeidet med å formidle kunnskap fra prosjektet. – Målet er at vår kunnskap skal føre til endringer, som økt produksjon og mindre miljøbelastning. Og da må vi nå ut til brukerne. Dette gjør vi gjennom å komme i dialog med bønder, veiledningstjenester og beslutningstakere, forteller Nagothu.

- Hvordan gjøres ting i dag? Hva er behovene? Vårt mål er på en enkel måte å få til samarbeid på tvers av interessegrupper, og samtidig bidra til at ny kunnskap tas i bruk. Vi lykkes hvis vi kan bidra til at miljøbelastningen reduseres, samtidig som bonden bedrer sin lønnsomhet.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.