På feltkurs i feltbefaringer
Foto: Kjersti Kildahl.
Spørsmålene var mange og dagen varm da landbruksfolk fra 13 Vestfold-kommuner møttes for å sjekke om kartet stemte med terrenget. Vi ble med to erfarne fagfolk på kurs ut i naturen.
Kjetil Fadnes og Andreas Mickelson har begge vært ute noen feltdager før. Til sammen har de trolig rundt åtte tusen dager i felt, fordelt på Andreas sine førti og Kjetils ti år i felt. De skulle med andre ord være godt kvalifisert for å holde dagens feltkurs i feltbefaringer.
Kart er ferskvare
Kart som skal vise landets ressursgrunnlag må gi et så korrekt bilde som mulig. Fagfolk vil kalle det å beskrive arealtilstanden når de klassifiserer og registrerer jord- og skogressursene.
- Kartinformasjonen skal fortelje om potensialet til jorda og skogen, og gi informasjon om verdigrunnlaget i ressursane, sier geolog Kjetil Fadnes. Gir jorda grunnlag for matproduksjon, eller ikkje? Kan ho pløyast, haustast med maskin, eller brukast til eng og beite? Eller er ho gjengrodd og ikkje lenger drivverdig? Slike spørsmål er viktige å svare på.
- Flyfoto som blir saumfarne frå kontorpulten kan gi svar på mykje, men tilstanden må ein i enkelte tilfelle ut i naturen for å sjekke, seier han.
Kommunen har en viktig del av ansvaret for at kartene med jord- og skogressurser er oppdaterte og etterrettelige. De brukes til konsekvensutredninger, arealplanlegging og i søknader om ulike tilskuddsordninger i landbruket.
Felles forståelse er viktig
Deltakerne vandrer gjennom Vestfold-landskapet fra den ene relevante problemstillingen til den neste. Undervegs får de repetert begrepene som brukes, eller klassifikasjonssystemet, som fagfolka ville sagt.
Rett forståelse av klassifiseringsbegrepene er viktig for at informasjonen skal bli formidlet likt i alle kommuner, uavhengig av hvem som registrerer den. I løpet av dagen gis det mange gode tips til hva en bør se spesielt etter, og hvordan en bør vurdere og klassifisere.
Beitetålende planter
Når fagfolk vurderer kulturlandskapet, ser de gjerne etter planter som blir stimulert til vekst og fornyelse av beiting.
- Dyr som beiter, tråkker og gjødsler marka er landskapspleiarar av rang. Ikkje berre held dei skogen nede, men dei gir og liv til visse typar vekster som kun trivst når dei blir brukt, forteller Kjetil Fadnes. Slike planter kaller vi beitevekster.
Disse plantene kjennetegnes ved at de vokser fra grunnen og opp, som et hårstrå, og ikke bare er stilk som vokser i lengde over bakken. Kulturgras kalles noen, mens andre er beitetålende urter. Engkvein, rapparter og sølvbunke er eksempler på den første, mens hvitkløver, ryllik og løvetann er beitetålende urter. Og så gulaks, da:
- Mmm, denne smaker jeg er gulaks, smatter Andreas Mickelson, og tygger lett på en stilk. Ifølge han er dette et beitegras med god smak.
- Det smaker av kumarin – og brukes som aroma i parfyme, Chanel no. 5… Og som smakstilsetting i vodka. Noen ganger.
Den dagen beitedyrene forsvinner, vil skogen overta arealet sammen med planter og trær som hører skogen til. En annen vegetasjon gjør seg gjeldende, og kulturlandskapet vil forandre seg. Skal tidligere beitemark tas i bruk igjen, eller ny opparbeides, må det påregnes noen år med bearbeiding og dyr i arbeid før marka gir fullverdig beite.
– Kanskje kan kommunen reintrodusere beitedyr som et tiltak for å åpne opp igjen landskapet, foreslår han. Til venstre sitter rådgiver Ingrid Knotten Haugberg fra landbruksavdelingen til Fylkesmannen i Vestfold. Foto: Kjersti Kildahl.
Omdrev, sier de på fagspråket
NIBIO gjennomfører årlig slike fylkesvise feltdager, men ikke alle fylker får besøk hvert år. Turnusen er rundt seks fylker årlig. Det vil si at det er tre år siden sist et slikt kurs i feltarbeid ble holdt i Vestfold, og at omdrevet er tre år. Kanskje er ikke dette helt i tråd med fagbruken av ordet, men den viser at omdrev betyr en gjentagende aktivitet med et bestemt tidsintervall.
Sandefjord var vertskommune denne gangen, og hadde funnet fram til relevante eksempler i sitt nærområde.
Når størrelsen teller – lik informasjon til alle
Dagens befaring viste seg også nyttig for å få fram betydningen av å følge reglene for registrering. Det fins en grense for hvor små detaljer som skal tegnes inn i kartet. Noe kan utelates fordi det ikke betyr noe i agronomisk sammenheng. Dessuten er det viktig at alle som registrerer informasjonen forholder seg til reglene på samme måte.
Informasjonen som legges inn brukes i «Gårdskart på Internett». Tjenesten brukes hyppig ved vurdering av landbrukstilskudd, i odels- og konsesjonssaker og andre saker der arealgrenser og arealstatistikk er av betydning.
Parkeringsplass på gulrotjord
Et jorde ved en campingplass på Vesterøya er i dag brukt til parkeringsplass. Arealet er registrert som ‘åpen fastmark,’ altså som ikke egnet for jord- eller skogbruk. Etter befaringen ble det omklassifisert til ‘fulldyrka jord.’ Selv om arealet brukes til parkeringsplass nå, har det potensial for jordbruk. Det er tilstanden som skal beskrives.
KONTAKTPERSON
Kjetil Fadnes
Senioringeniør
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 906 01 894 kjetil.fadnes@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Omdrev og kartoppdatering
Ofte brukes omdrev for å beskrive hvor ofte et kart blir oppdatert. Begrepet er da knyttet til å sammenligne eksisterende kartgrunnlag med nye flyfoto for å se endringer. Denne oppgaven har NIBIO ansvar for. Slike gjennomganger kan skje hvert fjerde til sjuende år avhengig av situasjon og behov. Den kontinuerlige oppdateringen har kommunene selv ansvar for. Behovet fanges gjerne opp i forbindelse med saksbehandling knyttet til jord- og skogbruksareal. Da må det ofte gjøres befaringer i felt for å sjekke ut de faktiske forholdene.
Kuriøse huskeregler
‘Kvein har ein,’ beskriver kveinens enslige frø som sitter ytterst på hver sidegrein av stilken. Kvein kommer av det gammelnorske ordet hvein som skal bety gras. ‘Rapp er krapp’ går på at gressbladene hos rapp er sammenvokst i tuppen, så de ligner stevnen på en båt og bøyer seg oppover. Krapp kan bety brå, som i en krapp sving. Begge plantene er beitevekster – altså de ‘fremmes’ av beite og tråkk.
Hvorfor elsker noen feltarbeid?
Vi spør to som er kompetente til å svare:
- Du veit, je’ har itte kropp til å sitta ved en kontorpult heile tida, forteller Andreas Mickelson. Muligheten til å være ute store deler av tida, var noe av grunnen til at jeg søkte denne jobben. I tillegg til at jeg er glad i naturen, selvsagt.
Etter førti års fartstid i felt har det vist seg å være et godt valg han gjorde den gangen. Enkelte år har han vært ute så mye som sju måneder.
- Det begynner å krible alt i februar, sier han. Da kjenne’ je’ det e’ dags att med utmarka. Det er livet for meg, det.
Andreas jobbet i felt med Kjetil første gang i Oppdal for 15-16 år siden. Da var de begge med på å kartlegge jordegenskaper i Oppdal. Arbeidsgiver var Norsk institutt for jord- og skogkartlegging.
- Sjølv om du har arbeid som skal utførast, så er du friare enn på kontoret til å løyse det som det passer. Utan møter, telefonar og avbrytingar, sier Kjetil Fadnes.
- Når du er i felt, er resten av livet er ein annan stad, ‘på hald,’ liksom. Dessutan er det ein heilt eigen stemning i eit slikt feltlag. Å vere saman heile døgnet, og gjere alt som døgnet rommar, saman, dag etter dag. Det oppstår noko eg ikkje heilt finn ord å beskriva, ein eigen type samhald.
- Så lenge eg var berre meg gjekk dette fint, men med familie og småfolk vart det nødvendig med ei endring. No er desse kursdagane det som er igjen av feltarbeid for min del.
Lenker
Gårdskart på internettKONTAKTPERSON
Kjetil Fadnes
Senioringeniør
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 906 01 894 kjetil.fadnes@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
AR5 er et nasjonalt kartdatasett som beskriver arealressursene, med vekt på egnethet for plantedyrking og naturlig planteproduksjon. Datasettet skal primært dekke behov innen arealplanlegging, landbruksforvaltning og landbruksnæringer. Datasettet bygger på AR5 klassifikasjonssystemet. Klassifikasjonen gir en inndeling av landarealet i polygoner som kan beskrives med samme verdier for egenskapene arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Hovedinndelinga er arealtype basert på kriterier for vegetasjon, naturlig drenering og kulturpåvirkning. Første versjon av datasettet er avledet fra digitalt markslagskart (DMK), og klassifiserte arealer finnes bare i de områdene som omfattes av Økonomisk kartverk. For marginale områder er det definert en enkel utgave av AR5 der kun egenskapen arealtype er påkrevd å registrere. AR5 erstatter DMK i Felles KartdataBase (FKB) og forvaltes innen de samme organisatoriske ordningene som andre detaljerte kartdata. Datasettet skal holdes løpende à jour basert på opplysninger fra saksbehandling, synfaring eller flybilder.