På feltarbeid i vinter(eik)land
I tett snøfall i slutten av april dro vi til Sørlandet for å følge opp et eikeforsøk, med målinger av trær og rydding i plantefeltet. Det ble en kald og våt opplevelse, men ga god kunnskap om vekst og vitalitet hos blant annet vintereik.
Plantefeltet med eik ligger ved Lillesand, og er en del av Tusenårsskogen, som ble plantet i 2000, med visjon om å gjenreise eikeskogene på Sørlandet. Prosjektet er ment å markere tusenårsskiftet og skogens plass i bærekraftig utvikling, samtidig gir det nyttig kunnskap om hvilke eiketrær som vokser bra og kan klare seg i vårt nordiske klima nå og i fremtiden.
Sammenligner vekst og kvalitet
Eikebestandet til NIBIO er et forsøksfelt som er etablert for å studere hvordan planter fra ulike deler av Sørlandet og Danmark vokser og utvikler seg her, for å finne gode frøkilder for framtidig produksjon av eik på Sørlandet. Det er samlet frø fra 18 originalbestand. Eikene er deretter plantet i grupper, for å kunne sammenligne vekst og kvalitet mellom de ulike frøkildene eller bestandene frøene opprinnelig ble hentet fra.
Sammen med Tore Skrøppa og Geir Østreng tok jeg turen fra NIBIO, Ås til Kaldvell ved Lillesand for å se hvordan eikefeltet vokser og utvikler seg. - For å vurdere kvalitet ser vi først og fremst på hvor rett stammen er, om det er lite eller mye kvist og hvordan treet vokser, sier Tore Skrøppa (NIBIO). Dess rettere stamme og mindre kvist, dess bedre kvalitet blir det som sagtømmer, forteller han videre. Skrøppa er pensjonert seniorforsker ved NIBIO, har lang fartstid i felt og har arbeidet med forsøk på mange ulike treslag opp gjennom årene. Jeg er ute i eikefeltet for første gang.
Kongen blant trærne
Eik fra forskjellige bestand har ulike genetiske egenskaper. Vekst og kvalitet kan derfor variere mye mellom ulike eikebestand, men også mellom arter av eik. De foreløpige målingene fra feltarbeidet viser nettopp det, at eikene i feltet er ulike, til og med innenfor samme frøkilde. Det er store forskjeller både på vekst og stammeretthet både inad i og mellom bestandene.
- Men de skal jo vokse lenge ennå. Noe av dette kan gå seg til. Det kan fortsatt bli fine trær av dette, sier Skrøppa.
Eika vokser sakte og kan bli veldig gammel. Det er ikke uvanlig med trær som er flere hundre år gamle. Eika er selve kongen blant trærne. Det blir sagt at den bruker 500 år på å vokse og 500 år på å dø. Eikene i plantefeltet på Kaldvell er 16 år gamle. Altså ingen alder for ei eik.
Ulike arter
Det finnes to viltvoksende arter av eik i Norge; vintereik og sommereik. De skiller seg fra hverandre på bladform og bladstilk, men danner lett krysninger. Så det er ikke alltid så lett å skille de to. I vårt felt på Kaldvell er det hovedsakelig vintereik, men også noe sommereik. I Norge er sommereik den vanligste, men også den mest formvariable av de to artene. Vintereik egner seg ofte best til tømmerkvalitet, mens den litt mer forgreinete sommereika muligens er mest kjent som tuntre. Totalt i verden finnes det 500 arter eik. Men altså kun to her hjemme.
Eik er også det treslaget i Skandinavia som er levested for flest arter. Opp mot 1500 arter av insekter, sopp, moser og lav er funnet å leve på eller av eik.
Vikingskip og whisky
Eik er et hardt treslag som tåler godt vann. Eik har derfor blitt mye brukt til skipsbygging, helt fra vikingetida. Osebergskipet er en 22 m lang eikeskute, bygd rundt år 800 e.kr. Eik brukes i dag til parkett, møbler og terrasseplank, og er det treslaget i Norge som har best holdbarhet brukt ute. Eik brukes også til lagring av vin og whisky, og smaken på vinen kan variere etter hvor eiketrærne kommer fra. Dette skyldes genetiske forskjeller.
Mon tro hvilken vin våre eiker på Kaldvell vil smakssette en gang i fremtiden? Smaken av eik er dog ikke en del av våre foreløpige målinger i feltet.
Norsk genressurssenter
Norsk genressurssenter skal sikre en effektiv og bærekraftig forvaltning av nasjonale genressurser i husdyr, planter og skogtrær, og arbeider blant annet med bærekraftig bruk av norske treslag og særlig med engasjement for økt bruk av lauvtrærne våre. Senteret ble etablert i 2006. Fra og med 1. juli 2015 er Norsk genressurssenter en del av NIBIO.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.