Økt verdiskaping i Norges matindustri

I 2010 var produksjonsverdien i norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri jevnstor med samlet metallbasert industri, men ligger nå 40 prosent høyere. Regnet i ren verdiskaping er næringsmiddelindustrien i dag om lag dobbelt så stor som både kjemisk industri, inklusive oljeraffinering, og maskinindustri. Matindustrien demmer opp for nedgang i sysselsettingen i øvrig industri. «Mat og industri 2017» beskriver en matindustri med stadig større betydning for det norske industrimiljøet og for bioøkonomien totalt. 

Vekst på flere områder

Grunnlaget for matindustriens positive utvikling ligger i råvaretilgang, arbeidskraft, investeringsvilje og kjøpekraftige forbrukere. Tilgangen på marine råvarer vokser, og sjømatindustriens omsetning økte med 24 prosent siste år. Norsk produksjon av kjøtt og hagebruksprodukter øker, produksjonen av korn økte kraftig fram til ca. 2000. Matindustrien inkluderer arbeidskraft med ulik utdannelse og kulturell bakgrunn. Antall arbeidstagere øker. Bedriftene investerer for seks milliarder kroner årlig og bruker om lag 1,2 milliarder kroner på forskning og utvikling. 

Forbruket i norske husholdninger vokser, og matvarer og alkoholfrie drikkevarer utgjør en stabil andel regnet i både mengde og verdi. Andelen er i følge nasjonalregnskapet på 11,4 prosent i 2016 mot 11,8 prosent av samlet forbruk i 2010. Siste seks år økte verdien av matvareforbruket med 3,7 prosent pr år mot 4,3 prosent for samlet forbruk i husholdninger. 

Matvareimporten større enn eksporten

Norge er en relativt stor matvareaktør i internasjonal sammenheng. Sjømatindustrien er eksportrettet, og verdien av samlet matvareeksport er nær doblet siden 2000. Matvareimporten er likevel om lag dobbelt så stor som matvareeksporten. Samlet utgjør norsk utenrikshandel med matvarer snart 150 milliarder kroner, eller 70 prosent av omsetningen i norsk næringsmiddelindustri. Tross voksende import er veksten i norsk næringsmiddelindustri positiv både regnet i verdiskaping og sysselsetting. I våre naboland faller sysselsettingen i matindustrien. 

Råvaretilgang og forbrukeres tilpasning avhenger av rammebetingelser som bl.a. kompenserer industrien for høye priser på råvareleveranser fra norsk jordbruk. En annen side ved industripolitikken er at nær all netto næringsavgift som hentes fra norsk industri, betales av næringsmiddelindustrien. Rapporten «Mat og industri 2017» anslår netto næringsavgift fra matindustri og produksjon av alkoholfrie drikkevarer til ca. åtte milliarder kroner årlig. 

Forventer investeringer og videre vekst

Matindustrien har en forholdsvis stabil utvikling over tid. Det er grunn til å forvente at næringen vil investere mellom 30 og 40 milliarder kroner i nytt produksjonsapparat i løpet av neste fem år. I tillegg kommer store investeringer i produksjon av matråvarer og handelsledd. Det vil gi rom for både automasjon, digitale løsninger og endringer i anleggsstruktur og leveringskjeder. Samtidig vil matvareimporten passere ett hundre milliarder kroner årlig. 

Minst 100 000 eiere, grovt anslått, fra alle deler av landet, mange av dem råvareprodusenter, skal bidra til modernisering og videre vekst med kapital og kompetent foretaksstyring. Investeringsviljen kan ikke tas for gitt, men bygger på stabile politiske rammebetingelsene for både råvareproduksjon og industriell bearbeiding av matvarer i Norge, og arbeidskraft som er motivert for karriere i norsk industri.