Ny teknologi for miljøvennlig produksjon

En drone med hyperspektralt kamera har landet på jordet hos bonde Stig Olsen i Malangen i Troms.  Forskerne tester ut teknologien som kan skille flere hundre fargenyanser som gjenspeiler plantenes fysiske og kjemiske oppbygging. Tromsbonden har fortsatt graset på rot, og sensorene skal kartlegge avlinga - før høsting.

- Fjernmåling har blitt brukt med godt resultat for vårkorn i Norge. Men teknologien kan også tilpasses og etter hvert tas i bruk av grasprodusentene, sier forsker Marit Jørgensen i NIBIO. Hun leder prosjektet «Remote sensing», der NORUT i Tromsø og Norsk Landbruksrådgiving også deltar. Målet er å utvikle et verktøy for bonden eller rådgiver som kan registrere grasavlinga underveis i sesongen.

Fasit i forkant

I dag er det mest «etterpåklokskapen» som rår for grasavlinger og avlingsnivå. Det vil si at en først får fasiten på næringsinnhold og avlingsmengde når fôret er i hus og det blir tatt fôrprøver. Samtidig skjer planlegging og gjødsling ut fra normtall, der en i liten grad kan ta hensyn til de store årlige variasjonene, eller utviklingen gjennom selve vekstsesongen.

- Fjernmålingsteknologi kan derfor bidra til en mer effektiv produksjon av norsk grovfôr, mener Jørgensen. Bonden eller rådgiveren får et verktøy for å vurdere når graset kan høstes med optimal kvalitet. Det kan også sikre en mer balansert gjødsling, som i større grad kan tilpasses plantenes reelle behov.  

Spennende teknologi

- Jeg synes det er spennende å være med på dette, sier mjølkebonde Stig Olsen på garden Bjerkeng. Utenom beite, høster han 500 dekar gras gjennom sommeren. Han ser for seg at en slik kartlegging i framtida kan bidra til å sikre tallene som brukes for å planlegge gjødsling, kalking og bruk av husdyrgjødsel.

I dette prosjektet er jobben hans å veie rundballer, samt ta ut prøver for å analysere næringsinnhold etter høsting. Dermed får forskerne «fasiten» som sammenholdes med fjernmålingen de utførte før slåtten. Ved siden av registreringene hos Stig Olsen, utfører NIBIO også feltforsøk ved sine stasjoner Apelsvoll på Toten, Kvithamar i Stjørdal og Holt i Tromsø. Her gjøres de fleste registreringene med håndholdte sensorer.

Best resultat med drone

- Vi har fått lovende resultater med drone, sier Marit Jørgensen. For de håndholdte sensorene har det ikke vært like godt samsvar mellom sensormålinger og faktiske avlinger, men vi arbeider videre med å utvikle metodene. En grunn kan være at dronen registrerer større områder.

Selv om teknikken er godt utviklet for korn, kreves det mye forskning for å tilpasse modellene til gras. En ekstra utfordring er forskjellene mellom ulike grasarter.

- De fleste bruker engblandinger med både timotei, engsvingel og eventuelt kløver. I forsøksfeltene har vi også brukt ulike gjødslingsnivå. Dette for at vi må lage modeller som dekker hele spekteret av den praktiske grasdyrka rundt om i landet, sier forsker Marit Jørgensen i NIBIO.

Flere satellitter

Som en del av prosjektet inngår også satellittmålinger. Her har vi kun registrert avlingsmengder, som sammenstilles med faktiske avlingsresultater. Disse registeringene er gjort hos bønder i Finnmark, Troms og Nordland, forteller Jørgensen.

- Det skytes opp stadig flere satellitter, og mange av de er godt egnet til ulike målinger som er interessant for landbruket. Det går både på vegetasjon og vannstatus, og denne type registeringer er spesielt interessant for forvaltning og overvåking av ressursene, sier forsker Marit Jørgensen i NIBIO.